Vi snakker med Kari Severinsen Wierød som er psykologspesialist og har sett effekten av dette når hun jobber for SiA Helse: -Det er jo et direkte resultat av samfunnet vi lever i. Sosiale medier spiller jo på veldig på suksess, og det at man skal gi et så positivt bilde av seg selv som mulig. Dette gjør at man sammenligner seg med andre, og unge er da spesielt sårbare for dette fordi de er i et stadie av livet der man konstant er i utvikling i forhold til eget selvbilde og identitet.

"Det er et direkte resultat av samfunnet vi lever i"

 

På nettsiden forskning.no viser de til at under en undersøkelse om tilfredshet angående sin egen situasjon, er det de som er under 30 år som kommer dårligst ut.75 000 personer deltok.

Wierød fortsetter om de praktiske erfaringene; -Det er stor pågang på jobb. Vi kjenner at folk opplever en større ensomhet, spesielt førsteårsstudenter som kommer til en ny plass. Det er vanskelig å bygge et nettverk når man ikke får lov til å omgås, spesielt i en ny by uten der du har veldig få forbindelser med folk.

[img218425_2RM]

Ungdata har en statistikk som tydelig viser at det er flere jenter enn gutter som blir påvirket av mentale problemer i løpet av videregående enn gutter. Likevel ser man en økning blant gutter sisteåret. Ingen er helt sikre på hvorfor.

I 2020 publiserte Nrk en artikkel der det ble fastsatt at Medietilsynet hadde gjort en undersøkelse som var ganske oppsiktsvekkende. Undersøkelsen viste at en av tre barn mellom 9 og 12 år hadde fått en reklame for vekttap. Medietilsynet uttalte seg om dette og uttrykte at de ønsker en endring i lovverket fordi de er så bekymret for følgene dette kan ha for de som nå er barn, og senere i livet. En annen artikkel fra Dagbladet sier at ifølge tall fra Press, så vil halvparten av unge mellom 12 og 13 år forandre på utseendet sitt. Disse er få av veldig mange artikler der ute som viser skumle tall og statistikker. Det vi leter etter er derimot noe det ikke er så mange artikler på, og det er selvbilde under koronatiden. Vi fant en, som kritiserer forskning.no sin fremgang om «koronakroppen», som de kaller det. Skribenten forklarer at det er usunt å legge ut slike meninger om kropp og spiseforstyrrelser. «I dag er det så vanlig å mislike sin egen kropp at dette har fått navnet «normativ misnøye». Det er altså normen å mislike det en ser i speilet.», sier skribenten.

For å gi et illustrerende bilde av hvor utbredt et lavt selvbilde rundt kropp er, så må vi se direkte på statistikk. Frisky legger ut disse faktaene:

• Cirka 80% av kvinner er ikke fornøyd med sitt utseende.


• Cirka 33% av menn er ikke fornøyd med sitt utseende.


• 52% føler at media presser dem til å endre på sin kropp.


• Cirka 50% av alle nordmenn er misfornøyd med sin kroppsvekt.


• 70% av normalvektige kvinner har et ønske om å gå ned i vekt.


• 51% sier at de bevisst har unnlatt å delta i aktiviteter på grunn av kroppspress.


• Antallet ungdommer som oppsøker hjelp for mentale lidelser har økt med 40% de siste fem årene (fra 5-7%).

Når vi går over på ungdommer så er dette tallene:

• 65% av tenåringer sier de er redd for å bli feit


• Kun 29% av ungdommer sier at de ikke føler noe press om å se bra ut eller ha en fin kropp.


• 12% av ungdommer sier at de føler svært mye press for å se bra ut eller ha en fin kropp.


• 35% av jenter og 10% av gutter (ungdom) sier at de føler mye eller svært mye press om å se bra ut eller ha en fin kropp


• Cirka 30% av jenter i alderen 10-14 følger aktivt en diett eller velger å hoppe over måltider for å gå ned i vekt.

Dette er tydelige tall som preger alle sider av befolkningen – menn og kvinner, spesielt unge. Så, av nysgjerrighet lagde jeg en kvalitativ test for frivillige deltakere. Der la jeg til spørsmål rundt alder, hvordan eget selvbilde var før lockdown skjedde, om selvbildet har blitt påvirket under korona, har det blitt påvirket negativt osv. Jeg hadde egentlig ikke noen regler bortsett fra en: deltakerne kunne ikke være eldre enn 34. Siden de fleste som føler kroppspress er yngre individer, ga det også mening at en da valgte å rette spørreundersøkelsen mot den målgruppen.

Jeg lot undersøkelsen være ute på flere grupper på facebook i syv dager. Resultatet ble 42 deltagere. 31 av de var mellom alderen 17 og 24. 22 svarte at kroppsbildet deres hadde forandret seg siden korona kom. 17 svarte nei, mens tre var usikre. Når de ble bedt om å utdype dette svaret, begrunnet 18 av de at forandringene var negative. Kun åtte personer synes de hadde fått et positivt forhold til eget selvbilde. De fleste av de 18 svarte også at sosiale medier hadde en sentral rolle i disse følelsene. Flere uttrykte at de hadde mindre energi og motivasjon, og dermed også hadde lagt på seg. Når det siste avgjørende spørsmålet kom om de følte at kroppspresset hadde blitt forandret på ett år under korona, svarte 16 at enten så var det likt, eller verre. Kun fem sa at det hadde blitt bedre, mens resten var usikre.