- Utenriksjournalistikken har aldri vært viktigere, nettopp fordi vi lever så sammenkoblede liv, gjennom å forholde oss så mye til resten av verden som vi gjør i dag, forteller utenrikssjef i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til Sørnett.

Mikkelsen viser til det stadig mer globaliserte verdenssamfunnet i sin forklaring.

[img214784_2RM]

- Beslutninger tas på mange forskjellige steder og problemstillinger er så sammensatt at vi ofte trenger å være flere som samarbeider. Ettersom problemstillingene er globale, er det viktig at journalistikken er global, sier han.

Men med mye ulik informasjon fra flere forskjellige utenlandske medier må ting oppklares.

- Jeg tenker at det er et stort behov for å forklare og sette ting i sammenheng for folk. Nyhetsbildet er veldig fragmentert og når ting skjer fort, kan det være vanskelig å forstå, sier Mikkelsen.

Varsler vanskeligheter for utenriksjournalistikken 

Utenrikssjefen forteller også at fremtiden kan by på utfordringer for utenriksjournalistikken. I flere land blir det stadig vanskeligere å innhente informasjon.

- Vi ser at det på flere steder blir vanskeligere å være journalist. Det kan være vanskeligheter på tilgang, samtidig som at sikkerhetssituasjonen kan være et annet problem. Dessuten er man avhengig av et minimum av respekt for journalistyrket. Vi ser jo at noen steder er lettere å jobbe enn andre, og noen steder så er det jo nesten umulig å få jobbet, forteller også Mikkelsen.

Mikkelsen forteller også at de må ta forholdsregler når det kommer til mer autoritære regimer som f. eks i Russland.

[img214784_3LM]

- Det er særlig vanskelig å jobbe som journalist i autoritære regimer hvor man blir fulgt med på av myndighetene. Her legges det tydelige begrensninger, og vi må være forsiktig med hvilke kilder vi prater med så de ikke får problemer med myndigheten i etterkant, sier Mikkelsen.

Du kan lese mer om mediesituasjonen i Russland her: https://sornett.no/?p=214789&preview=true

- Hviler et stort ansvar

Utenrikssjefen er fast bestemt på at en selvstendig norsk utenriksjournalistikk er helt nødvendig for å informere folket.

- Selv om all informasjon teoretisk sett er tilgjengelig for alle mennesker over hele verden, er det noe med å se verden med norske øyne, i en norsk kontekst. Det innebærer at de lokale perspektivene som bringes inn i norsk offentlighet tilgjengeliggjøres på en måte som nordmenn forstår, forklarer Mikkelsen.

Å opplyse det norske folk omkring hva som foregår i verden, er noe NRK jobber godt for å gjennomføre, ifølge sjefen selv.

- I NRK har vi gode ressurser for å drive utenriksjournalistikk. Det gjør også at det hviler et stort ansvar på vår avdeling i å formidle verden til den norske befolkning, sier Mikkelsen.

Han understreker også at satsningen på utenriksdekning styrkes.

- Vi ansatte to nye korrespondenter i 2015 og har opprettet kontorer i Berlin og Istanbul de siste årene. Når man får permanente korrespondenter på plass, så er det en veldig styrkning av dekningen vår, poengterer Mikkelsen.

Videre legger han til at de også jobber med å nå andre brukergrupper enn de som tradisjonelt er opptatt av utenriksjournalistikk. De ønsker blant annet å nå de yngre, slik at de kan få en forståelse av hva som skjer i verden de vokser opp i.

Peker mot en autoritær retning

Tall fra `Commitee to protect journalists´ viser at det siden 1992 har blitt drept 58 russiske journalister i arbeid. I tillegg er syv savnet og syv andre blitt fengslet for jobben sin. Tallene tilsier at presse- og ytringsfriheten er under sterkt press i landet.

Nylig statistikk fra Reporters without borders understreker nettopp dette.

På deres "World Wide Press Index", en indeks for pressefrihet i 2020, finner man Russland helt nede på 149. plass av land i hele verden. De scorer 48,92 på en skala som strekker seg fra 0-100, hvorav 0 er best og 100 er verst. Til sammenlikning er Norge nummer 1 på listen med en score på 7,84, ifølge https://rsf.org/en/ranking.

[img214784_4LM]

Bakgrunnen for tallene på pressefrihet er de russiske myndighetenes sensur av journalistikken i landet. For mediekanaler og journalister i Russland kan det medføre store konsekvenser ved publisering av regimekritiske saker.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen har følgende å si om de russiske myndighetenes sensurering og pressefriheten i landet.

- Helt generelt så ser vi at mange land går i en mer autoritær retning og det gjelder også Russland. Noe av det viktigste myndighetene gjør er å styre informasjonsstrømmen. På den måten kan de ha kontroll over, eller bedre kontroll over, hva folk mener. Det hindrer også opposisjonen i å komme med slagkraftige alternativ, sier utenrikssjefen.

Se denne saken med perspektiv fra russiske journalister: https://sornett.no/?p=214950&preview=true

Føler du at norsk utenriksjournalistikk, på tvers av mediene, gir et rettferdig bilde av Russland?

- Vi prøver så godt vi kan å presentere dette på en objektiv, balansert og skikkelig måte, også skal vi alltid være oppmerksomme på at vi kan ha en slagside. Jeg synes vi gjør en god jobb i å presentere verden på en ordentlig måte, forteller Mikkelsen.

- Det kan være risikabelt for journalistene

I visse tilfeller kan journalister bli sendt på svært utfordrende utenriksoppdrag. Da Russland gikk inn med militære styrker på Krim-halvøya i 2014 var de store nyhetsbyråene på vakt. Med mulig ny krigs-situasjon i det utsatte Narago-Korobakh området, kan Russland igjen bli involvert.

Mikkelsen forteller at strategien i utenriksdekningen innebærer å etablere et bilde av situasjonen. Det får de gjennom internasjonale medier.

- Våre primærkilder er de store internasjonale nyhetsbyråene, Reuters og AP (Associated Press). De er tettest på i frontlinjen i krig. I den daglige nyhetsjobbingen så er det de som leverer mye av bildene, også drar vi i felt. Da kan vi, litt avhengig av situasjonen, supplementere med historie, komme tett innpå mennesker og få en bredere forståelse, sier utenrikssjefen.

[img214784_5RM]

Har koronasituasjonen gjort det vanskeligere å innhente informasjon og har noen oppdrag blitt avbrutt på grunn av virusutbruddet?

- Ja, det er klart det. Vi reiser mindre og det er vanskeligere å komme seg rundt. Det er land vi knapt kan dra til fordi vi ikke slipper inn.

Imidlertid har NRK gode muligheter for å produsere nytt.

- Nå er vi såpass heldig at vi har korrespondenter som er ute som gjør at vi har en kontinuerlig tilstedeværelse, men det er krevende å flytte på seg. Det kan være risikabelt for journalistene. Jeg føler fortsatt at vi klarer å gjøre en adekvat og skikkelig jobb, men det er mer krevende.