Sørnett

Premiere: Tett på Spencer

Prinsesse Diana sammen med sønnene. Foto: Pressebilde

Prinsesse Diana sammen med sønnene. Foto: Pressebilde

I filmen kommer tilskueren tett på prinsesse Diana, mye takket være Kristen Stewarts fremførelse.

Publisert:

Spencer viser oppløsningen av prinsesse Diana (tidligere Spencer) og prins Charles´ ekteskap. Man følger Diana gjennom en julefeiring sammen med kongefamilien. I starten av filmen ser man Diana kjøre selv til feiringen. Allerede da forstår tilskuerne at hun er utenfor kongehusets rutiner, og ikke bruker sjåfør eller har sikkerhetsvakter med seg.

Et portrett av et utskudd

Filmen har stort fokus på Dianas psykiske helse, og man ser gradvis gjennom filmen hvordan hun brytes mer og mer ned. Det er mye i filmen som tyder på at kongefamilien prøver å ta tilbake kontrollen over henne. De syr sammen gardiner, de tvinger henne til å veie seg, og de følger med på henne. Filmen har også stort fokus på mat. Før hver middag ramser kokken opp nøyaktig alt som skal være til mat, og gjennom dette legger filmen stort fokus på Dianas spiseforstyrrelse.

[img230351_2RM]

Spencer viser lite til resten av kongefamilien, særlig i starten. De virker litt som mystiske bakgrunnskarakterer man ikke ser mye til. Etter hvert som filmen går, ser man litt mer av dem, men de sier lite. Barna til Diana har en viktig rolle i filmen, og Diana vises som en god mor med mye omsorg og kjærlighet for barna, men hennes psykiske helse gjør at det eldste barnet må ta en voksen rolle og ta vare på moren.

Gjennom Dianas øyne

Kristen Stewart har gjort en fantastisk jobb i å fremstille Diana. Hun ser ut som Diana, og kostymejobben gjør at man nesten tror man ser på prinsesse Diana. Stewart har også fått holdningen og dialekten til prinsessen på plass. Hun gjør en overbevisende fremføring, og følelsene til Diana kommer tydelig frem. Filmen gir en følelse av å oppleve det Diana opplever. Man føler man er inni Dianas hode, og Kristen Stewarts framførelse hjelper enormt på det. Stewart har fått en velfortjent Oscar-nominasjon for hennes rolle som Diana.

Selv om filmen er kategorisert som en dramafilm så kunne den nesten fungert som en thriller. Bruken av sammenhengende klipp, dystre farger og høy dramatisk, klassisk musikk gir en følelse av uro og usikkerhet gjennom filmen. Dette bygger veldig opp på dramatikken som foregår inni Dianas eget hode, og gjør tilskueren usikker på hva det neste som skjer er. Gjennom hele filmen venter man på at ting skal bryte sammen, og at alt skal gå forferdelig galt.

[faktaboks]Den klassiske musikken, og kongefamiliens tradisjonelle klær gir deg en følelse av at handlingen foregår mer på 40- tallet, enn på 90-tallet. Diana selv skiller seg ut i klesstilen gjennom store deler av filmen. Klesstilen er med på å bygge mer opp at hun ikke passer inn i den tradisjonelle kongefamilien.

Regissør Pablo Lorraín har gjort en fantastisk jobb i å regissere filmen. Etter å ha sett Spencer sitter man igjen med mye følelser og tanker om filmen, og man glemmer den ikke med det første.