Når du setter opp et stykke av en tungvekter som Ibsen har du en magnet som kan trekke til seg publikum. Salgs- og markedssjef Janneke Aulie er fornøyd med forestillingen sett fra den kommersielle siden.

- Billettsalget har gått bra, vi var halv solgt før premieren som vi ikke alltid er på intimsal hvor det ofte settes opp mer eksperimentelle forestillinger. En liten kuriositet er at vi har solgt bra med billetter også til de under 30 år som får rabatt, sier hun.

En dimensjon for mye?

I motsetning til det tradisjonelle titteskapet der du får se inn i stuen hvor den ene vegen er tatt bort, fikk vi i denne forestillingen av Rosmersholm en tredimensjonal opplevelse. Intimsalen er bygd om slik at vi virkelig sitter inni stuen til herr Rosmer hvor skuespillerne er både foran og bakk oss. Emil Otto Syvertsen som satt blant publikum og har skrevet flere anmeldelser for Fædrelandsvennen synes det ble en dimensjon for mye

- Jeg synes det var mye bra, både scenografien og rammen rundt det hele er veldig spennende. Men jeg ville heller sett det på en scene, fordi når skuespillerne står med ryggen mot meg i svake partier så mister jeg replikkene. Ingen replikker hos Ibsen er uvesentlige og da må publikum få lov til å høre alt, så det må jobbes mer med tydelig tale, sier han.

Forestillingen hadde også to lange musikknumre i innledningen og etter pausen som kan vekke utålmodigheten blant enkelte.

- Da begynner jeg å tenke at nå må de komme i gang. Jeg er kommet for å se på  Rosmersholm, ikke for å høre på musikk, sier Syvertsen.