Sørnett

Røssaak: - Den norske befolkningen føler seg nærmere humanitær livssyn.

Kristian Røssaak var blant gjestene under mandagens livssynsmøte på Bølgen Senter, i regi av Forumet for tro og livssyn i Kristiansand. Foto: Natasha Kamanzi/Sørnett

Kristian Røssaak var blant gjestene under mandagens livssynsmøte på Bølgen Senter, i regi av Forumet for tro og livssyn i Kristiansand. Foto: Natasha Kamanzi/Sørnett

Norges mest utbredte livssyn er «det human-etiske eller humanistiske livssyn uten noen bestemt gudstro» Sørnett har tatt turen til Human Etisk forbund for å få svar på hvorfor nordmenn oppsøker livssynet.

Publisert:

Kristian Røssaak er organisasjonsrådgiver for Human Etisk forbund i kristiansand og forteller til sørnett at han ønsker et verdibevisst, åpent, raust og tolerant Sørland.

Rådgiveren har et innholdsrik bakgrunn bak seg. Han har tidligere jobbet som informasjonsrådgiver ved FN-sambandet, der han arbeidet med konflikt og utvikling, fattigdom og migrasjon.Han har også undervist og blant annet jobbet med skoleprosjekter i Hviterussland, Thailand og Burma. I andre sammenhenger har han jobbet mye med menneskerettigheter, utenforskap og radikalisering.

Jobber frivillig i Forum for Tro og Livssyn 

Røssaak forteller til Sørnett at (FTL)- Forum for Tro og Livssyn er bestående av 13 organisasjoner i Kristiansand som driver med dialogbasert arbeid for å spre toleranse og forståelse for hverandres livssyn .

Forum for tro og Livssyn arbeider med ulike tilltak for å forebygge hat og forfølgelse. Formålet med disse møtene er å diskutere ulike konflikter og samt finne gode løsninger for å forebygge visse problemstillinger på en bedre måte.

- Som for eksempel at når noen får den ideen av å brenne koranen på torvet i Kristiansand, så kan det være at det er flere som gir uttrykk for at de ikke stiller seg bak slike handlingerReint praktisk så har vi gjort det mange ganger, men en av de siste gangene var når Manshaus prøvde å drepe muslimer i en moske i Bærum, da laget vi noe  sammen som heter Trygg i bønn, og hadde en sånn menneske lenke rundt moskeen her i Kristiansand, slik at våre muslimske venner skulle føle at de var trygge og for å vise at flere passet på.

 

[img227497_2LF]

- Vi har ingenting imot religioner, det vi er prinsipielle på er at staten ikke kan ha en religion

 

Har human etisk forbund alternative måter å feire jul på?

- Nei, human etisk forbund har ikke noe egen variant på alternativ julefering, men noen av oss velger å legge ekstra vekt på 22 desember, men det er det eneste. Men ellers så er vi like folk flest, med hyggelige norske juletradisjoner.

Går dere i kirka i å med at det er en vanlig norsk tradisjon i jula?

- De fleste livssynshumanister som er organisert i Human Etisk Forbund, oppsøker ikke aktivt kirken, det er ikke en naturlig plass for oss å være, men vi har ikke noe imot religion. Det er mye med kirkebygg, de symbolske ressursene som fins i en kirke som forteller historier som er meningsfulle, selvom man nødvendigvis ikke har en gudsforestilling eller har den dimensjonen med seg, men de færreste går til en vanlig gudstjeneste på søndager.

- Dette er viktig å si

- Vi har ingenting imot religioner, det vi er prinsipielle på er at staten ikke kan ha en religion. Kommuner skal ikke ha en religion, sykehus skal ikke ha en religion, eller aldershjem der skal det være livssynsnøytralt men at folk er religiøse i den ene retningen for norsk lov, så lenge man respekterer de menneskerettighetene og ikke bidrar til å holde folk nede, så er vi veldig tilhengere av religion.

Hvorfor tror du det norske folk melder seg ut av statskirken men fortsatt har et slags livssynsbehov?

- Alle mennesker har et behov for felleskap og for å tilhøre et eller annet sted der en kan diskutere ting som er viktig. Før så var det mer vanlig at folk meldte seg ut av statskirken eller som kom seg fri fra menigheter og Jehovas vitner osv. De meldte seg inn i human etisk forbund som en slags sinnaprotest  mot det de hadde opplevd som religiøst overgrep. Det er det ikke så mye av lenger, antagelig fordi det er mindre aggressiv religiøsitet. Det er mindre motstand mot det som veldig mange syns er helt vanlig idag. For eksempel at folk har ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, så kirka er ikke lenger like bastant.

Rekordmange nye medlemmer på kort tid

Etter at Human etisk forbund kuttet medlemskontigententet sitt tidligere i høst, har organisasjonen fått rekordmange nye medlemmer på bare få uker.

- Det har ikke noe med at folk slipper å betale kontigent, men du kan si at den gruppen i Norge som vokser mest er de som ikke lenger ønsker å være en del av noen sted, hverken human etisk forbund, kirken, muslimer eller andre religioner. Human etisk forbund har 800.000 medlemmer idag og vi konfirmerer 13 500 norske ungdommer årlig som da velger humanistisk konfirmasjon.

Den norske folkekirken har i dag 3 700 000 medlemmer i Norge og Human Etisk Forbund konfirmerer pr år 34 000 ungdommer, det tilsier at organisasjonen har hatt et enormt løft for Human Etisk forbund.

- Anerkjennelse og respekt for de universelle menneskerettighetene, demokrati og rettsstat er det beste forsvar mot ekstremisme og totalitære ideologier, enten de er religiøse eller politiske, forteller Røssaak til Sørnett.

[img227497_3RM]

Tror ikke på Gud      

 Under dialogmøte på mandag 6 Desember traff Sørnett flere samfunnsengasjerte medlemmer. Gunn Saltvedt arbeider Frivillig for Forum for Tro og Livssyn, hun er medlem i Human Etisk forbund og jobber til vanlig som Psykologanalytiker i Kristiansand Kommune. Under hennes tidligere studietid forteller Saltvedt at hun studerte den Buddhistiske tro parallelt med psykologiutdannelsen

- Jeg vil si at mitt livssyn går nærmere inn på Buddhistisk humanisme. For meg så  handler det om å gå i den retningen som vektlegger buddhistisk filosofi og tro i forening med de allmenne humanistiske ideer, sier Humanetikeren til Sørnett.

Hun forteller engasjert til Sørnett om hva som er felles  nevneren for det humanistiske og det  buddhistiske livssynet.

- Det som er felles arena for disse to, er at deres grunnideer handler om menneskets velvære og livskvalitet. Begge mener at sannsynligheten for Guds eksistens er svært liten og blir derfor sett på som ikke eksisterende.

Psykologanalytikeren forteller at hun til vanlig praktiserer meditasjon som en form for å oppnå indre ro og balanse i hverdagen. På lik linje med Human Etisk forbund så har ikke Buddhismen noe konkret gudsbegrep, selv om den i høyeste grad har tro på trancendentale krefter både i og utenfor mennesket og dets evner.

- Det handler om å bruke meditasjon for å nå en tilstand av fullstendig tilstedeværelse i nået, der man kan glemme seg selv og omgivelsene rundt seg sier psykologanalytikeren.