Sørnett

Rwanda: Et av verdens verste sted for journalister

Et av de nye engelskspråklige avisene i landet. Foto: Graham Holliday

Et av de nye engelskspråklige avisene i landet. Foto: Graham Holliday

Selv sensur, statseide mediehus og forfølgelse av journalister som er kritiske til regjeringen gjør Rwanda til et av verdens verste sted for journalister.

Publisert:

I Rwanda er alle tv og radiokanalene statseide, alle forsøk på å få lisens til et privat mediehus har blitt avvist av staten på grunn av at RTLM som bidro sterkt til folkemordet var en privat radiokanal. Private aviser blir presset hardt på den økonomiske, juridiske og materielle siden av staten for å holde antall aviser lav. Mens de regjeringsvennlige avisene får produsert avisene sine i Rwanda må de private må til Uganda for å produsere avisene siden det er billigere der.

 

Avisens fremtid i landet.

Nyhetsaviser er begrenset, og driver med mye selvsensur. Mange av bloggerne som er kritiske til regjeringen er som regel basert i utlandet. Mange av avisene i landet er statseid. Det er tv og radio som når til folk flest i landet. Radio om er hoved kilden til nyheter i Rwanda som mange andre afrikanske land.

Den største og eldste engelsk språklige avisa i Rwanda er The New Times, avisa har flere ganger blitt kritisert for å være for snille og positive mot den sittende regjeringen i landet. I de senere årene har flere engelsk-språklige aviser startet opp som er mer kritiske til regjeringen enn The New Times. Selv om noen av de private avisene er litt mer kritiske til regjeringen er det så si ingen uavhengige aviser i landet. Det er kun Umuseso som er den eneste, den blir sluppet ukentlig og som alle andre private aviser blir den printet i Uganda. Avisen får regelmessig trusler og så langt er to journalister fra avisen fengslet for å ha vært kritiske til regjeringen.

[img153275_2RM]

Grunnen til at de private avisene gjør det så dårlig er den massive kontrollen regjeringen har over mediene i landet, mangel av profesjonelle journalister. Journalistene får også ikke tilstrekkelig adgang til informasjon når de undersøker korrupsjon eller sikkerhets saker.

 

Investerer mer og mer i TV produksjon 

Tv industrien i landet er stort sett eid av staten og blir styrt av Rwandan Brodcasting Agency. Den største kanalen er Rwanda Television som daglig har nyheter på alle tre språkene, og en rekke underholdnings programmer. Seertallet generelt i landet har stupt i de siste årene grunnet misnøyen med den sittende regjeringen.

 

Hovedkilden til nyheter

Det er tv og radio som når til folk flest i landet. Radio om er hoved kilden til nyheter i Rwanda som mange andre afrikanske land.

Som tv-kanalene er også radio stasjonene en del av statseide RBA, radiostasjonene sender kun på fransk for å kompensere for at tv og avisene er for det meste på engelsk og kinyarwanda. På grunn av landets økonomiske situasjon har radio blitt mindre prioritert enn andre plattformer, staten fokuserer også mer på å forberede tv industrien i landet.

Et eksempel på viktigheten av radio i landet er RTLM som spilte en stor rolle i 1994 massakren, stasjonen spredte mye anti-tutsi propaganda og ble aktivt brukt under de 100 dagene.

Ikke selvstendig

Staten opprettet The Media High Council som funderer selvstendig for å forbedre mediene i landet og passe på pressefriheten i landet. Men Rwanda pressefrihet var i 2015 på 79 hvor 0 er den beste rangeringen og 100 den verste. Ifølge Freedom House er ikke pressen i Rwanda fri. Oppgjennom årene har flere journalister blitt trakassert, arrestert og fått trusler av regjeringen. Journalister driver også med selv sensor i frykt for at regjeringen vil ta igjen på dem, noe som påvirker pressefriheten i landet på en negativ måte. Regjeringen driver også aktivt med ulovlige innblanding i mediene i landet, eksempel på dette er når BBC`s kinyarwanda kanal ble lagt ned av regjeringen på grunn av en kontroversiell dokumentar.

[img153275_3LM]

Utenlandske journalister blir konstant kontrollert av regjeringen mens de er i landet, alt de lager må bli sett gjennom av regjeringen og de må vite hvor journalisten er til hver tid. Hvis journalisten lager noe som gjør regjeringen misfornøyde får de en advarsel. Hvis en får tre advarsler må vedkommende forlate landet.