Sørnett

Skeptisk til "true crime"-kulturen

Hans Peder Torgersen (h) fra Kripos holdt foredrag på UIA på tirsdag. Her med Ida Taule (v) og Tessy Caroline Bønsnæs (m) fra Rethorica.

Hans Peder Torgersen (h) fra Kripos holdt foredrag på UIA på tirsdag. Her med Ida Taule (v) og Tessy Caroline Bønsnæs (m) fra Rethorica.

Hans Peder Torgersen, politiinspektør og seksjonsleder er skeptisk til om personvernet blir overholdt i dagens "True Crime"- kultur.

Publisert:

- Journalister får tilgang til private ting som dagbøker for å bruke i sine bøker og filmer.

Torgersen mener det ikke blir tatt nok hensyn til personvernet til ofrene og pårørende. Han er skeptisk til nye trender i medier som “true crime”- saker, hvor journalister og forfattere dykker dypt inn i saker for å lage bøker, filmer og lignende.

- Det er derfor viktig for politiet å gå i dialog med media, sier Torgersen.

Slik håper han at de gjennom mediene kan gi god informasjon til befolkningen. Han legger vekt på at det er viktig å ha et tillitsforhold, som går begge veier for politiet og media. Journalister kommer uansett til å hente informasjonen sin et sted, så Torgersen mener at da bør den helst komme fra politiet. Selv sier han at han velger å ha tillit til journalistene.

Personvern må overholdes

Torgersen sier at er det to viktige faktorer som spiller inn; bevisvern og personvern. Nettopp dette kan føre til at journalister ofte kan bli frustrert, fordi politiet ikke kan gå ut med så mye konkret informasjon med en gang, hvis det gjelder for eksempel en drapssak. Politiet må også være forsiktig med hvor mye informasjon de gir til pressen, slik at gjerningsmenn ikke kan lese seg opp på hva som foregår i en pågående etterforskning.

Politiinspektøren sier at balanse er alfa og omega. Hvor mye informasjon politiet kan gi til pressen, med hensyn til personvernet, når det kommer til gjerningsmann, offer, og ikke minst når det kommer til pårørende. 

Politiet har stor nytte av media

Torgersen jobber med skjult etterforskning, avlytting og overvåkning. På tirsdag tok han seg turen til UIA og holdt foredrag i forbindelse med Fagdagen. Han forteller at politiet og media henger sammen, det har de gjort i mange år, nesten hundre år tilbake. Han forteller at journalister tidligere ofte skrev artikler, hvor de hadde lite eller ikke filter i det hele tatt. Han trekker også fram et eksempel fra Aftenposten, trykt i 1923. Hvor det sto på forsiden “Bergen toget plyndret i natt.” Dette var for å promotere en påskekrim, men på den tiden trodde mange at toget var blitt utsatt for et tyveri. Et tidlig eksempel på “fake news.”

Han forteller at politiet har stor nytte av media når det kommer til saker. Han drar fram Trude Espås-saken og nevner også Karmøy-saken og drapet på Birgitte Tengs.

Torgersen sier at mediers kommunikasjon med politiet kan også ha sine ulemper, siden det av og til kan føre til feilkommunikasjon. Kommunikasjon mellom presse og politi fører med seg en rekke juridiske og presseetiske utfordringer, men at likevel er politiet og media avhengig av hverandre.

- Media trenger tross alt politiet, for å kunne selge artikler, og politiet trenger media for å spre informasjon til folket, sier Torgersen.

Hvem er hvem i cyberspace?

Til slutt snakker politiinspektøren om cyberspace, hvor utfordrende det kan være å vite hvem som er hvem på nettet. Hvordan politiet prøver å komme seg mer og mer ut i cyberspace, ved hjelp av for eksempel Twitter, Facebook og Instagram. 

Torgersen poengterer at det er viktig at politimenn for eksempel på Facebook, har et klart skille mellom sitt personlige liv og det profesjonelle livet. En bør spørre seg selv hvem sitt budskap som skal fram? Hvem er man som person? Hvem er man som politimann?

Han trekker frem tv-show som "Nattpatruljen" og "Åsted Norge" og hvor viktig det er at disse programmene ivaretar personvernet. Sistnevnte hvor ofte folk som er tatt på film, blir vist på tv, for at politiet skal kunne motta tips, for å ta gjerningsmenn, men at deres ansikter blir sladdet på reprisesendinger. Da er målet nådd og det er viktig at personvernet til gjerningsmennene deres blir ivaretatt.

Seksjonsjefen for Kripos hadde litt tanker rundt det at alt kan deles og spres på nettet i disse dager.

Torgersen sier at selv om papiravisen er på vei ut, men at det fortsatt er like viktig med grundige artikler. Han mener det er en fordel med medier som er rask ut med informasjon og at de er mer tilpasset.

- De nye kanalene gjør det lettere for politiet å få kontakt med spesifiserte folkegrupper eller miljøer, om de er tilknyttet til en sak, da kan politiet nå de på deres platform, sier politiinspektøren fra Kripos. Han sier også at det selvfølgelig kan være en utfordring å finne ut hvem som er hvem ute i cyberspace.

Til slutt sier han at politiet mer og mer tar i bruk sosiale medier som for eksempel Twitter, Instagram og Facebook. (Teksten fortsetter under bildet).

[img204864_2LF]

Bruker i hovedsak Twitter

Eirin Margrethe Fidje (27) er journalist og livesjef i Fædrelandsvennen. Hun opplever forholdet mellom de som mediehus og politiet i Agder som godt. Likevel har det til tider sine utfordringer.

- I gamle dager satt en stort sett og lyttet til politiradio, men nå til dags bruker vi i hovedsak Twitter, forteller Fidje.

Hun sier at de ofte opplever varierte oppdateringer. Enkelte ganger er det nye tweets minutter etter en hendelse, mens av og til blir ikke større hendelser som ran lagt ut på Twitter før to timer etterpå. Det resulterer i at redaksjonen mister verdifull tid. De blir da avhengige av tips for å kunne komme seg kjapt på stedet. Fidje har full forståelse for at politiet har ulikt syn på hvor mye de skal dele på Twitter og liknende. Hun sier at selv om det kan være vanskelig å forholde seg til, har Fædrelandsvennen og politiet som regel en god dialog.

Kronglete vei til intervju

Hun forteller at politiet nå har opprettet en kommunikasjonsavdeling, noe som bringer med seg noen utfordringer, siden det er et ekstra ledd for dem å forholde seg til. Veien fram til å intervjue rett person, kan til tider bli litt kronglete enn før.

Når det kommer til saker hvor politiet ikke kan gi ut informasjon med hensyn til etterforskning har hun full forståelse for det. Livesjefen i Fædrelandsvennen sier at fra deres ståsted er kanskje politiet ofte veldig forsiktig med å gi ut noen som helst informasjon og hun har opplevd at politiet er veldig restriktive, men det er en felles forståelse for at journalistene stiller de spørsmålene de vil stille og at politiet gir ut den informasjonen de kan dele.

Hun legger også vekt på hvor viktig det er med en gjensidig respekt og tillit, når det kommer til media og politiet. Hun mener at informasjonsflyten i pågående hendelser er best om begge parter er trygge på at de gjør jobben på en ryddig og ordentlig måte.