Dette viser tall ifra Utdanningsdirektoratet, og i fjor var det verste året på 5 år.

Tallene gjelder tidsrommet 2014 til 2019. Det strekker seg ifra 3.8 prosent(2016-17) til 4.8 prosent (2018-19).

Aust-Agder er noe bedre, men de ligger også under landsgjennomsnittet, på antall elever som får "Ikke vurdert"

"Kunnskap er fremtidens olje for Norge" sa Erna Solberg i NHO konferansen i 2014, men siden den gang har altså tallene vært dystre for vårt distrikt.

Det som fram til årsskiftet var Vest-Agder kommer også veldig dårlig ut, når det gjelder høyt fravær . Man kan se ganske tydelig i statistikken at når det gjennomsnittlige fraværet er høyt så er også tallene for det antall som får Ikke vurdert også ganske høye.

I følge Halvard Berg som er rådgiver i Agder fylkeskommune, så er årsakene mange og komplekse.

–  Vi har grunn til å tro at bl.a. levekår, arbeidsledighet, likestilling, uførhet osv. har sammenheng med gjennomføring og fravær. Det er svært vanskelig å trekke ut én eller to faktorer som er avgjørende her, vi mener å tro at alle faktorene spiller sammen i større eller mindre grad slik at det er det samlede store utfordringsbildet i Agder som er avgjørende, sier han i en epost til Sørnett.

Frafall og fravær i hovedfokus

Han refererer også til en undersøkelse som er gjennomført av Utdanningsforbundet der frafall og fravær var hovedfokus. Denne peker her på nye faktorer som også kan spille inn, blant annet økonomisk utvikling, skolehistoriske tradisjoner, lokalsamfunnets syn på skole og opplæring og lærerens rolle i lokalsamfunnet.

Samtidig kan Halvard fortelle at tre skoler ifra Aust-Agder har vært med på et prosjekt hvor man tar i bruk noe som kalles IKO-modellen, dette er noe Akershus (fra 2020 en del av Viken fylke) har hatt gode erfaringer med og statistikken viser også der at det er et fylke hvor veldig få får "ikke vurdert" selv om fraværet ikke er så lavt. Halvard forklarer at man nå har valgt å bruke denne modellen i alle skolene i det tidligere Aust-Agder og at man vurderer å innføre modellen inn i hele Agder fylkeskommune, men dette er da ikke avklart enda.

 

– Men det vil ta tid før resultatene vises, understreker han.

 

10 prosent regelen har fått fraværet ned

10 prosents-regelen er og har vært et omdiskutert tema, mange elever var veldig skeptiske og ønsket ikke at den skulle bli innført da den ble det høsten 2016. Man mente at den hadde mange mangler og ikke tok hensyn til elever med spesielle behov og at det kunne øke det presset dagens ungdom allerede føler veldig mye på. I Østfold har man valgt å få psykisk helse inn i skolen for å forebygge den økende mengden med unge som sliter med psykiske lidelser.

 

Men faktum er at 10 prosents reglen over i hele landet, også i Agder fylkene, har fått ned fraværet, og færre elever enn før får "ikke vurdert" i sine fag. Vi blir også gjort oppmerksom på regelen skal gjennom en evaluering, slik at man kan se hvilke faktorer som fungerte og hva som ikke gjorde det, men det er ingen tvil om at fraværet har gått dramatisk ned, selv om det nå de seneste årene er på vei oppover igjen.

Tidligere videregående elev om 10 prosent regelen

Cecilie Kristiansen(22) var elev i tidsperioden fraværsregelen ble innført, og vet hvordan skolehverdagen er med og uten den nye 10 prosents-regelen. Hun tror at et av de store problemene kommer av at mange tenker for lite over hvilket retning de ønsker å ta etter ungdomskolen og at det heller er andre faktorer enn egen fremtid som spiller inn når man velger hvilken videregående man faktisk velger.

-10 prosent-grensen påvirket meg i den grad at jeg allerede hadde gått to år på videregående uten grensen og merket hvor mye frihet man hadde i forhold til ungdomsskolen, da 10 prosent-grensen kom, ble jeg mer bekymret for å komme over.

I tillegg forteller hun at det å bli syk ble en større prosess enn før, med tanke på sykemelding.

Fremtiden for det nye fylket vil bli spennende da de to gamle fylkene kan dele erfaringer slik at det nye fylket vårt kan få en ny mulighet til å levere bedre resultater for fremtidens unge, og Agder skolen kan ta fatt på dagens utfordringer.