Sørnett

Slik er det å være muslim, jøde og buddhist i julen i Norge

Måne og stjerne som representerer islam, Davidstjerna som representerer jødedommen, og dharma-hjulet som representerer buddhismen. Foto: Needpix.com / Ron Henning Sundvor

Måne og stjerne som representerer islam, Davidstjerna som representerer jødedommen, og dharma-hjulet som representerer buddhismen. Foto: Needpix.com / Ron Henning Sundvor

Mens de fleste i Norge spiser ribbe, åpner gaver og går rundt juletreet mens butikker, jobb og skole er stengt, er det mennesker med forskjellige livssyn som ikke feirer jul. Hva finner de på da?

Publisert:

 

Sørnett har snakket med talspersoner for muslimene, budhistene og jødene som forteller at det er vanlig å ha familieselskap i julen som er inspirert av de norske tradisjonene, selv om

[img199295_2RM]

de tilhører andre religioner og egentlig ikke feirer jul.

 

- Vi blir jo smittet av omgivelsene i jula, så det er vanlig for muslimer å møte familien i juletiden. Jeg vet også om noen som har pepperkakeverksted for barna og har det som juletradisjon, sier Yasir Ahmed, informasjonsansvarlig i Islamsk Råd Norge.

Han forteller at muslimer forstår hvorfor det er stengt rundt om i landet i slutten av desember, og at siden de er så vandt med det er det ikke noe problem, det er bare koselig og at det er en hyggelig atmosfære i landet i julen.

- Vi har også id-feiringer som er ganske lik den norske julaften med for eksempel at barna får gaver. Da forstår alle utenom de yngste barna at de ikke har de samme tradisjonene som alle på skolen, og at de får gaver under id i stedet for på julaften. Det finnes likevel muslimske familier som gir gaver til barna også i jula, sier han.

Ervin Krohn, leder for Det Mosaiske Trossamfunn som er den største jødiske institusjonen i Norge, sier at også innenfor jødene i Norge er det mange som har en feiring med familien i julen, men at for deres barn er det ikke noe spesielt å få gaver bare den ene kvelden.

[img199295_3RS]

- Vi feirer hanukka, som i år faller samtidig som juleferien i Norge, og der har vi åtte dager med gaver til barna, så den ene dagen med gaver en har i den tradisjonelle julefeiringen i Norge er ikke noe barna som feirer hanukka er sjalu på, humrer Krohn.

Kan være problematisk å få fri på egne helligdager

Krohn forteller at dagene med fri er veldig fint, og at juletiden er kjempekoselig. Det som derimot kan være et problem, er å få fri under de jødiske helligdagene.

- Vi har 13 dager i året vi ikke kan jobbe på grunn av livssynet vårt. Vi vil ikke ha fri mer enn andre, men det kan noen ganger bli problematisk å få fri akkurat disse dagene. De problemene er ikke vanlige, men kan forekomme om en er ansatt i det offentlige. I det private er det som oftest enklere å få det tilpasset, sier han.

Han forteller også at det er flere som kan utnytte seg av at de ikke har store tradisjoner i julen, og at spesielt flere leger tar på seg vakter i julen slik at de som vil feire jul får gjort det.

[faktaboks]

Sørnett har snakket med butikken Hijab House i Oslo som også utnytter at de kan ha lengre åpent i juletiden og på julaften enn konkurrentene.

- Flere ganger har det kommet stressede nordmenn inn til butikken vår mellom klokken 18 og 20 på julaften for å kjøpe gaver i siste liten, forteller eier og butikksjef Foad Naser.

Hvordan julen ellers påvirker en muslimsk butikk som Hijab House, og for eksempel hvordan turister reagerer på å se en så tydelig muslimsk butikk i Oslo sentrum kan du lese mer om her.

Inkluderende høytid

Generalsekretær for norsk budhistforbund, Egil Lothe, sier at siden det budhistiske livssynet ikke har mange helligdager selv, er det ikke vanskelig for dem å inkorporere julefeiring som en tradisjon.

[img199295_4RS]

- Julen i Norge er en veldig inkluderende høytid, og det er mange av budhistene i Norge som er etnisk norske og kjenner godt til tradisjonene. Men det er også mange som feirer den internasjonale julen som ikke har noen religiøs undertøne, som med julenissen, juletrær, reinsdyr og gaver, sier han.

Også flere av de som tilhører jødedommen har tatt inspirasjon av de ikke-religiøse tradisjonene ved julen.

- Undersøkelser viser at 25% av våre medlemmer har juletrær. I USA snakker en også om «The Hanukkah-bush», så det er ikke uvanlig, sier Krohn.

Vanlig med aktiviteter i de religiøse miljøene

Samtlige av de talspersonene Sørnett har snakket med sier at det er uproblematisk at landet blir så opptatt som det blir i slutten av desember, og at også de andre religiøse miljøene finner på aktiviteter i juletiden.

- Stort sett samler familiene seg i ferien, og barna forbinder juleferien med gaver og kos, sier Ahmed.

- Hanukkah er enten i starten eller slutten av desember, og den feires som sagt ganske likt som jul for nordmenn, så juleferien er bare fin, forteller Krohn.

- Det er helt vanlig at en samles i jula. En gruppe har gjort tradisjon av å leie en skole i juletiden, for den står jo ubrukt da, og invitere ungdom og barn for å ha en samling. Slik har de også gjort i påsken, avslutter Lothe.