Tünde Giczey er opprinnelig fra Ungarn, men har bodd i Norge i 10 år. Hun jobber for tiden i en klesbutikk i Arendal, hvor hun bor med sin norske mann. Resten av familien bor i Ungarn. Giczey hadde alt. Hun var gift, fikk to flotte døtre, hadde sin egen hudpleiesalong, et fint hus, hytte og en flott familie. Det eneste hun ikke hadde, var lykke.

Vanskelig fortid

Øynene hennes blir våte, og hun fikler meg neglene når hun snakker om fortiden sin. Jeg ser at det er vanskelig for hun å snakke om den. Giczey åpner seg om alle de vonde opplevelsene som ble resultatet av alkoholismen hennes.

– Istedenfor å tenke på hva som kunne gjøre meg lykkelig, så valgte jeg å drikke alkohol. Jeg brukte det som en løsning for at det skulle være lettere å håndtere følelsene mine, jeg trodde jeg skulle bli lykkelig – men jeg ble alkoholiker. Jeg mistet alt. Jeg mistet døtrene mine, jeg måtte flytte ut og ingen ville snakke med meg. Bare moren min. Hun kom på besøk av og til, for å sjekke om jeg fortsatt var i live. For jeg ville tilslutt ikke leve mer, for jeg forstod ikke hvordan jeg kunne gjøre dette mot meg selv eller de rundt meg. Folk spurte meg om hvorfor jeg drakk, for jeg hadde jo en så fin familie. Jeg hadde ikke et svar på det, jeg viste ikke, forteller en berørt Giczey.

Spirituell behandling

Når Giczey var rundt 40 år møtte hun en gammel venn. Han fortalte henne at han skulle feire ettårsdagen sin. Hun tenkte at han tullet og skjønte egentlig ikke hva han mente. Men han inviterte hun til feiringen sin og hun ville jo ikke si nei. For hun ble aldri invitert på noe lengre, for i denne perioden drakk hun veldig mye, hver eneste dag. På dette tidspunktet tydde hun også til piller, noe som neste førte til døden, men hun ville jo ikke leve lengre uansett.

– Han inviterte meg på et AA-møte (Anonyme Alkoholikere) og jeg bestemte meg for å dra ditt. Plutselig var det et sted hvor jeg følte meg velkommen, så jeg begynte å gå hver uke. Jeg ble ikke edru med en gang, og fikk anbefalt en behandling som inneholdt et spirituelt program. Jeg visste ingenting om spiritualisme på den tiden, men jeg likte å være der. Etter tre måneder på AA-møtene valgte jeg å forsøkte behandlingen, og jeg har ikke drukket siden. 12.januar blir det 13 år siden jeg har drukket, håper jeg, sier Giczey og ler.

Reddet av troen

Giczey forteller meg at i AA så måtte man finne en høyere makt å tro på, i forbindelse med programmet. Det kunne være hva som helst, men man måtte tro på en høyere makt enn seg selv. I begynnelsen støttet hun seg til AA gruppen og så på selve gruppen som en høyere makt. Fordi så lenge hun gikk på møtene, så holdt hun seg edru, for det ble bevist. Det ble snakket om tro og takknemlighet på møtene.

– Etterhvert skjedde det mer i livet mitt som førte meg inn på veien til spirituell tro, og troen ble sterkere og sterkere. Jeg som bare ville dø og ingen ville snakke med. Jeg fikk meg leilighet og en ny jobb. Døtrene mine kom mer og mer på besøk, og hun yngste flyttet til og med hjem til meg. Jeg hadde aldri før opplevd at slike positive ting hadde skjedd med meg. Og jeg gjorde ingenting for at det skulle skje. Jeg fortsatte på møtene, og jeg prøvde å være et bedre menneske, med en tro om at det er en større makt som hjelper meg med nettopp det. Spiritualismen hjalp meg med å bli en bedre utgave av meg selv, og bli et mye mer takknemlig menneske.

Spirituelle ritualer

Spiritualismen har betydd mye for Giczey i den mørke tiden i livet hennes, men hun jobber fremdeles hver dag for å være et bedre menneske og for å holde seg edru.

– Jeg ber og mediterer. Når jeg ber bruker jeg ofte «la din vilje skje», for det er ikke jeg som bestemmer hva som skal skje, det er en høyere makt. Når jeg ikke prøver å bestemme hva som skal skje, men bare lar ting skje. Det er alltid da de beste tingene i livet mitt har skjedd, det har jeg opplevd flere ganger. Jeg kontrollerer ikke utfallet. Jeg kan kun prøve å være et bedre menneske for hver dag som går. Det lærte jeg at man må, ta en dag av gangen. Dette har hjulpet meg både med alkohol og privat.

Mange kjenner seg kanskje igjen i at man ber når det er noe vondt eller trist som skjer i livet, eller hvis det er noe man ønsker seg. Slik var det også for Giczey, i fortiden. Men det å be og meditere har blitt en viktig del av hverdagen hennes i dag.

– Jeg ber hver morgen, det er som regel kort og jeg sier ofte: «Hjelp meg å være edru i dag og hjelp meg å være den beste utgaven av meg selv». På kvelden takker jeg for dagen og de fine tingene som har skjedd den dagen. Det er litt annerledes når jeg mediterer, det gjør jeg også ofte. Men da prøver jeg å få kontakt med min høyere makt. Jeg sier ingenting, men fokusere på hjertet mitt. Jeg prøver å flytte tankene mine fra hjernen og ned til hjertet, sier Giczey mens hun lukker øynene og trekker pusten dypt før hun fortsetter.

– Ofte får jeg svar på ting som nylig har skjedd i livet mitt. Når jeg mediterer prøver jeg å fokusere på pust, ro eller hva jeg forestiller meg. Og plutselig får jeg svar på noe jeg har lurt på eller får andre ideer som jeg ikke har tenkt på før. Sånn kontakter jeg min høyere makt, avslutter hun med et oppriktig smil.

Livet gav mening igjen

Først prøvde Giczey å bli edru for barna sine, men hun forstod etterhvert at hun da ikke klarte å være edru i lengre perioder. Hver gang hun prøvde å være edru for barna sine, så falt hun tilbake i til dårlige vaner.

– Nå vet jeg at det er den spirituelle veien som hjalp meg. Jeg måtte være edru for meg selv, ved hjelp av den høyere makt som jeg tror på. Jeg fant en større mening med livet, som jeg forstår nå at jeg alltid leitet etter. Jeg har sterk tro om at jeg ikke kun er kroppen min, men at jeg gjennom sjelen kan snakke med min høyere makt. Det fine med spiritualitet er at det ikke må være en bestemt høyere makt, det kan være hva som helst. Jeg tror at alt handler om kjærlighet, avslutter Giczey med et smil og en fredfull latter.

Les mer: Spiritualisme og juletider