Sørnett

Sykdommen stopper henne ikke

Mari Edvarda Lieng med hestene Lexi-Lou og Seacrest på vei inn til stallen. FOTO: Nora Victoria Evjen

Mari Edvarda Lieng med hestene Lexi-Lou og Seacrest på vei inn til stallen. FOTO: Nora Victoria Evjen

Tanken på å slutte var der mange ganger, men mestringsfølelsen hun fikk trumfet det.

Publisert:

– Det var det som falt i smak når jeg var liten, forteller Mari om sin interesse for ridning. Første ponni fikk hun da hun var tre år gammel og etter det har det ballet på seg. Gjennom årene har det vært åtte hester og ponnier som har formet henne til å bli den rytteren hun er i dag. Nå har Mari to hester som står i stallen på Arendal Grimstad Rideklubb og trives veldig godt der.

I 2016 som 16-åring kom Mari i topp 10 i NM for juniorer, men etter det ble det full stopp. Første gang Mari begynte å merke at hun ble dårlig var hun 12 år gammel, men etter 2016 ble sykdommen forverret.
- Jeg klarte ikke å holde meg i aktivitet eller noen ting, for jeg var på jo bare sengeliggende, sier Mari.

Sykdommen gjorde at Mari ikke klarte å gå på skolen og måtte få tilrettelagt opplegg. Mari beskriver det som overfølsomhet (lyd, lys og lukt), vondt i muskler og ledd, vondt i hodet, sliten og mistet matlyst.

[img208643_2LM]

Å være sengeliggende en lang periode gjorde også at Mari ble deprimert. Det ble hele tiden tatt blodprøver og jevnlig besøk til sykehus og lege, men det ga ingen utslag for hva det kunne være. Det tok lang tid før Mari ble trodd på og fikk diagnosen ME.

ME/Kronisk utmattelsessyndrom
Ifølge helsenorge gir kronisk utmattelsessyndromet blant annet symptomer som svekket hukommelse og konsentrasjon, overfølsomhet (lyd, lys og lukt), sykdomsfølelse, smerter i muskler og ledd. Det finnes ingen dokumentert behandling mot ME, men det finnes behandlinger som kan hjelpe både fysisk og psykisk. Dette er gjerne i form av avspenning, behandling gjennom en ergoterapeut, fysisk aktivitet og samtaler med psykolog.

Behandling
Det eneste som hjalp for Mari i denne perioden var å dra til steder med varme og sol. Dette ble løsningen som skulle hjelpe på de lange vintrene.
- Dette ga meg mer energi og jeg fungerte bedre. Jeg hadde heller ikke så vondt i kroppen, sier Mari.

[img208643_3RS]

Selv om sykdommen tok mer av energien enn hun ønsket ga hun aldri opp hestene. Mari beskriver perioden med at noen dager var gode nok til å kunne ri, men resultatet av det ble hun sengeliggende flere dager etterpå.

Terapiridning
Fysioterapeut Pia Mathea Leine forklarer hvordan terapiridning er gunstig for dem som sliter med kronisk utmattelsessyndrom.
- Samspillet med hvordan hesten beveger seg, passivt og aktivt, så overføres dette til rytter. Dette vil hjelpe motorisk, sier Pia.
Posisjonen man sitter i på hesten er en god og naturlig utgangspunkt for bekken, hofter og rygg. Pia sier videre at terapiridning vil styrke disse musklene og at det er kjempe gunstig å bruke ridning som en del av fysisk aktivitet.
- Det å være i nærheten av et dyr vil gjerne også bringe noe positivt frem hvis personen også er deprimert.

- Hvordan er sykdommen i dag?
- Jeg har ikke den energien som folk rundt meg. Jeg må fortsatt tilpasse hverdagen min enda, sier Mari. Sykdommen har fortsatt en påvirkning i hverdagen og noen dager er bedre enn andre.

Ridningen gir energi
Når Mari var yngre prøvde hun seg på andre aktiviteter, men endte med å slutte etter en uke eller to. Ingenting slo hestene og friheten. Hun har også et prosjekt med unghesten sin Lexi-Lou som skal bli en bedre hest til å ri i konkurranse med. Mari forteller at ridning gir henne mestringsfølelse i hverdagen, men det er også mange ganger hun har hatt lyst til å slutte når sykdommen stod på sitt verste.
- Det er på en måte et fristed og en sosial plass for meg. Kan holde meg i aktivitet og får energi med å holde på med noe jeg liker, sier Mari.

[img208643_4LF]