- Jeg ville sagt at folk egentlig bare burde spare pengene sine. Som regel er det en snarvei til å gå ned noen kilo og som regel er det væske som tapes. Når man slutter på pillene vil man gå opp igjen, sier Torstveit.

LIVSSTILSENDRING: Monica Klungland Torstveit mener det som må til for å gå ned i vekt er å legge om livsstilen og droppe bruken av slankepiller. FOTO: Mari Sagedal

Det viktigste mener hun er å tenke langsiktig og ikke være ute etter en rask løsning. Det vil si at man må endre kostholdet og bevege seg mer.

Hun mener det er enkelt, men likevel så komplisert for mange.

Slankepillens popularitet har ikke blitt mindre med årene, Torstveit tror mye av grunnen til at folk kjøper disse produktene har med bedagelighet å gjøre. Hun tror mange i dagens samfunn ønsker å ta en pille slik at man kan sitte i sofaen. Da slipper man å lage sunn mat og bevege seg.

For mange kan det virke som et fjell å skulle legge om livsstilen. Hun mener det ikke behøver å være vanskelig.

- Veldig mange tror nok at da må man melde seg inn på trenigssenter eller tenker at man må ut å jogge tre runder i  en lysløype – og det må man ikke. Det handler rett og slett om hverdagsbevegelse, presiserer Torstveit.
Eksempler på hverdagsbevegelse er blant annet de velkjente rådene om å ta trappen i stedet for heisen og gå frem og tilbake til butikken.

- Det handler om de enkle valgene rett og slett. Det er ikke slitsomt og det er heller ikke vanskelig å lage sunn mat, sier hun. [sniplet faktaboks]

Les om Helene Bergland som endret livsstil og gikk ned 30 kilo.

Slankeindustriens nederlag

At slankeprodukter selger er det ingen tvil om, og årsaken til dette salget er Torstveit svært klar på.

- Slankeindustrien har suksess. De tjener masse penger på sine slankeprodukter, men egentlig har de ikke suksess.
Med dette mener hun industrienes utallige produkter og et stadig økende antall ulike preparater. Folk må hele tiden prøve nye ting fordi det som er på markedet ikke fungerer. Dette gjør slankeindustrien til en del av problemet og ikke løsningen, mener hun.

- Vi skal ikke stikke under en stol at det er mange som trenger å gå ned i vekt og det er økende problem i samfunnet. Men da må man tenke livsstilsendringer over tid ikke bare en kur, presiserer Torstveit. 

Risikogruppe

Det er også viktig å ha et riktig forhold til vektreduksjon. Den største risikogruppen for spiseforstyrrelser er nemlig det man kaller ”den vanlige slankeren”. Dette gjelder spesielt kvinner som bare skal ned noen få kilo også kan det gå galt. Hun mener det er viktig å være obs på at det man vil oppnå først og fremst er sunnhet og ikke tynnhet.

- Det er klart at det med media sin innvirkning, og det som jeg kaller samfunnets ”glamourifisering” av tynnhet for jenter og stor muskelmasse og lite underhudsfett for gutter har stor påvirkning. Hun understreker at det er viktig å tenke helse og ikke bare vektreduksjon.

Torstveit har tidligere forsket på blant annet kvinner og spiseforstyrrelser. Hun mener det er en myte der ute om at folk med spiseforstyrrelser er tynne.

- De aller fleste med spiseforstyrrelser er helt normalvektige. Noen overvektige og noen undervektige, men på de aller fleste kan man ikke se det. Derfor mener hun det er viktig å passe på de rundt seg og være et medmenneske. Om man oppdager at noen overfokuserer på mat og trening kan det være et tegn på at noe ikke er som det skal.

Web-TV: Uenighet om slankeproduktenes virkning.

Hvem skal vi høre på?

Vi blir bombardert med informasjon – det gjelder på kosthold, trening og slankeprodukter. Det er nesten umulig for Kari og Ola nordmann å vite hva som er det riktige. Hun mener den tryggeste og beste kilden til informasjon når det gjelder trening og kosthold kommer fra Helsedirektoratet

- De kommer med en del anbefalinger som jeg mener man bør høre på. Det er enkle anbefalinger som gjelder kosthold og fysisk aktivitet, avslutter Torstveit.