Sørnett

Tidligere innsatt: - Fengselet er ikke Guds beste menighet

Olaf Theodor Messel (54) har gått livets harde skole og vært mye i fengsel. Nå forteller han om sin nye hverdag hvor Gud er sentral. Foto: Natalie Hognestad

Olaf Theodor Messel (54) har gått livets harde skole og vært mye i fengsel. Nå forteller han om sin nye hverdag hvor Gud er sentral. Foto: Natalie Hognestad

Olaf Theodor Messel har levd et liv sterkt preget av rus, vold og kriminalitet. Da han ble arrestert i 2012 ba han til Gud om å få hjelp gjennom soningen. I dag er han i full jobb og har lagt livet som kriminell bak seg.

Publisert:

Messel har tidligere vært i et gjengmiljø der de drev med mye vold, brutalitet, rus og kriminalitet. Han forteller til Sørnett at Gud er fraværende i miljøene han har vanket i, og om man snakket om den kristne tro så ble du gjort narr av. Han var en del av en gruppe som for herjet med bedehusene i byen, de var svært beryktet for nettopp dette.
- I ettertid har jeg blitt fortalt at de jeg var med på å ødelegge for, de har bedt for meg. Dette var ikke noe vi tenkte på, på den tiden. Tenk at, i stedet for å dømme oss, så har de bedt for oss.

Broren introduserte han for Gud

2010-2011 var perioden Messel var lengst nede, og han forteller at broren tok han med i møter hvor de kunne høre på fagfolk snakke om teologi. Broren tok han med selv når Messel var i påvirket tilstand.
- Den måten de tok meg i mot på var egentlig alt jeg savnet. Jeg ble sett, og det var noe jeg aldri hadde opplevd før.

I 2012 utførte Messel brutal vold mot naboen sin og havnet i fengsel. Han forteller at da han ble tatt så ba han en stille bønn inni seg til Gud.
- Det var en helt merkelig stemning. Jeg var veldig full og visste jeg hadde gjort noe galt. Men da husker jeg at jeg ba til Gud om at Han virkelig måtte hjelpe meg.

Ettersom stemningen var uvanlig så bestemte Messel seg for å snakke med den ene fengselsbetjenten.
- Jeg husker jeg fortalte han at hvis han kunne hjelpe meg med å ringe arbeidsgiveren min, slik at jeg kunne sykemelde meg og ikke miste jobben. Ja, da skulle jeg love å ta fatt i livet mitt. Og det samme sa jeg i avhøret.

Da han kom tilbake til cella etter å ha snakket med fengselsbetjenten kunne han beskrive følelsen han satt igjen med som en lettelse. Etter noen timer kom betjenten tilbake og fortalte at Messel skulle kjøres hjem. Senere fikk han meldeplikt med urinprøver.

2. mai 2012 var datoen Messel sluttet å ruse seg. Han hadde nemlig fått tilbud om å komme inn til behandling. Han hadde en god progresjon i behandlingen og fikk fremskyndet dommen sin. Messel ble satt i fengsel julen 2012, og det var broren som kjørte han denne dagen.
- Før jeg gikk inn så ringte svigerinna mi og hadde noe hun hadde så lyst til å be for meg. Jeg husker hun ba om at Herren måtte beskytte meg. Hele opplevelsen var veldig sterk, men jeg visste ikke hvor mye det kom til å bety for meg.

Tiden i fengselet

Messel hadde holdt seg nykter i åtte måneder da han dro inn i fengselet for voldsdommen. Han hadde sonet flere ganger tidligere, og forteller at fengslet ikke er Guds beste menighet.

[img227026_2RM]

- Selv om jeg ikke hadde det så bra, så hadde jeg hørt på en som hadde gått veien foran meg. Han sa at når jeg kom inn i fengslet måtte jeg si til alle der inne at jeg ikke rusa meg på en stund, og skulle ikke ha noe med det å gjøre der inne. Jeg hadde jo hatt så god progresjon, og ønsket ikke å ødelegge det.

Enkelte synes det var inspirerende at Messel sa ifra, men han møtte også på mye motstand. Han forteller at om man ikke var en del av kjernegjengen der inne, så ble du sett på som en sladrehank og et offer.

vesentlig å ha noen du kan snakke med i fengslet

Messel hadde med seg bibelen inn i fengselet, og leste i denne hver kveld. Likevel var han mye ensom, og hadde ingen å snakke med om troen. Han fikk aldri tilbud om å snakke med fengselsprest. På denne tiden satt han og sonet ved Fyresdal fengsel.

Tidene har forandret seg og det finnes flere tilbud der man kan snakke med fengselsprester under soningsperioden. Terje Salvigsen er fengselsprest ved Ringerike fengsel. Han har daglig samtaler med innsatte om tro, relasjoner, livet utenfor murene og livet inne i fengselet.

[img227026_3LM]

Salvigsen opplever at flere innsatte blir troene under soningen. Han forteller at grunnen til dette kan være at man som oftest vender tilbake til noe kjent og trygt, når de møter omveltninger i livet, som en fengselsdom er. Noen har kanskje hatt en tro i barndommen som de lengter etter.

- Mange søker en mening når de er på et sted som er et bunnpunkt i livet. De ønsker å komme seg videre, og vil forandre seg. Det å utvikle en tro er med på å vende tankene til noe større.

Salvigsen forteller at det som er interessant for en prest som jobber i fengsel er endringsarbeidet. Han legger til at åndelige og religiøse erfaringer er inkludert i dette.
- Det gir mening at et menneske endrer seg og gjør uttrykk for en indre endringsprosess.

Han følger mange av de innsatte på en indre vandring og en åndelig oppvåkning.
- Dette er så spennende å følge i jobben. Det at et menneske kan sette ord på sin tro og sin oppvåkning. Det kan handle om en moralsk oppvåkning eller det å komme til tro på Gud eller Allah.

Salvigsen kunne fortelle Sørnett at hans påstand er at det er mye godt i religion som hjelper en innsatt til å rehabiliteres, og bli en lovlydig samfunnsborger. Han legger vekt på at det handler om den indre prosessen, og det å få et nytt nettverk.

"Et så åpnet samtaleklima har jeg ikke opplevd noen andre plasser" - Terje Salvigsen

 

pilgrimsvandring for kvinner i fengsel

[img227026_4LS]

I august i år fikk de innsatte ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt være med på en vandring langs Østerdalsleden, fra Koppang og frem til Nidarosdomen i Trondheim. Dette ble utført gjennom et samarbeid mellom kriminalomsorgen, Den norske kirke og Frelsesarmeen.

Elisabeth Kjetilstad er fengselsprest ved Bredtveit fengsel. Hun deltok på vandringen og kunne fortelle at kvinnene var takknemlige for dagene de delte på vandring i den fargesparklede, blåbærsmakende naturen. Gjennom turen var det felleskap og mye rom for både latter og alvor, stillhet, lange tanker og gode samtaler, og ikke minst gjestfrie måltider. Kvinnene fikk også se mange kirker og kulturhistoriske opplevelser på veien.

- En inspirerende erfaring av at det innenfor Kriminalomsorgens rammer er mulig å gjennomføre en slik viktig og vakker vandring.

 

"det finnes ikke håpløse mennesker, bare håpløse tilfeller"

Messel forteller at han er glad for at han ble kristen før han dro inn i fengselet i 2012. Det å ha noe å tenke på mens omstendighetene ikke er optimale, det hadde en helbredene effekt på han.
- Tenk at før ble jeg helt dårlig når de rundt meg snakket om Jesus. Men nå er alt snudd på hodet, litt som et timeglass. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk den troen for alle de årene siden. Gud hjalp meg under tiden i fengsel og i alle årene etterpå.

Ettersom fortiden til Messel var såpass preget av gjengmiljøer, vold og brutalitet, så har han en tung bagasje bak seg og fått noen uvenner. Han har vært gjennom mye, og likevel forteller han at ikke unner sin verste fiende å gå igjennom alt han selv har vært igjennom.
- Jeg var kanskje ikke god å ha noe med å gjøre, og har opp igjennom fått mye juling for den store kjeften min. Men jeg vil at folk skal vite at ting skjer over tid, og det er aldri for sent å gjøre en forandring. For det finnes jo ikke håpløse mennesker, men bare håpløse tilfeller.

Les om Andreas som gikk fra å være en av Kristiansands mest fryktede, til å bli frelst av Gud. 

 

[faktaboks]