Sørnett

Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat

UTENRIKSVETERAN: Aasmund Willersrud (66) har lang erfaring som korrespondent i blant annet Moskva, Wien, Berlin og Balkan. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

UTENRIKSVETERAN: Aasmund Willersrud (66) har lang erfaring som korrespondent i blant annet Moskva, Wien, Berlin og Balkan. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

Det er snart tretti år siden Aasmund Willersrud dekket Balkan-områdene for Aftenposten. Erfaringene står likevel fortsatt sterkt i minnet.

Publisert:

– Er dere sikre på at jeg kan bidra med noe? Pressens kår var intet tema den gang, sier Willersrud i forkant av intervjuet.

Vi forsikrer om at hans erfaringer er like vesentlige uansett om pressens kår var gode, dårlige eller ikke-eksisterende. Den pensjonerte utenrikskorrespondenten møter nysgjerrige journaliststudenter i lobbyen til Cappelen Damm i Oslo.

– Skjønte at dette var en kruttønne
Willersrud har lang erfaring som korrespondent for Aftenposten i blant annet Moskva, Wien og Berlin. Allerede i 1990 var han på oppdrag i Beograd, hovedstaden i Serbia, i det som den gang var Jugoslavia.

– Vi ble invitert av den jugoslaviske regjeringen. Alle de viktigste vestlige avisene, som Frankfurter Allgemeine, Svenska Dagbladet, The Guardian og selvfølgelig Aftenposten. Regjeringens mål var å framstille Jugoslavia som et fornuftig investeringsobjekt. De tilbød gratis overnatting på et nytt hotell, noe vi selvsagt ikke kunne ta i mot, selv om det fristet. Den generelle standarden på hoteller var ikke spesielt høy, humrer Willersrud.

Selv om den jugoslaviske regjeringen hadde en klar agenda, var det andre spørsmål som var mer aktuelle for de oppmøtte journalistene.

– Journalisten fra Svenska Dagbladet var den første til å stille kritiske spørsmål om trakasseringen av albanere i Kosovo. Måten regjeringen reagerte på gjorde at vi andre skjønte at dette var en kruttønne, sier Willersud, som selv kom rett fra Moskva og var relativt ny i Balkan-feltet.

Opptatt av serbisk undertrykkelse av albanere
Like etter dro han videre til Kosovo, som den gang var en serbisk provins, mens majoriteten av innbyggerne var albanere. Inntrykkene lot ikke vente på seg.

– Jeg husker et nedkjørt område preget av en uhyggelig stemning. Folk gikk rundt i redsel for serberne. Det var ikke vanskelig å forstå, da vi selv så serbisk politi slå ned på albanere i gaten. Albanere ble også sagt opp uten grunn i det offentlige, og albanske leger fikk sparken, sier den erfarne journalisten.

Da så Willersrud en historie å fortelle. Han ble opptatt av den serbiske undertrykkelsen og han la merke til en modig og dristig motstand fra albanerne.

– Albanerne var et folk som ikke hadde noe til felles med andre nasjonaliteter i Jugoslavia. De snakket et annet språk og utøvde en annen religion. Det var tøft å se et folk bli trakassert bare for å være seg selv, forteller han.

– Vi ble nok fanget i propagandaapparat
På spørsmål om hvordan han dannet seg et kildenettverk, tenker han seg om i noen sekunder før han fortsetter.

– Det var en veldig stor utfordring. Det var svært vanskelig å skille mellom pålitelige og ikke-pålitelige kilder, og det er slett ikke sikkert vi alltid greide det. I ettertid har jeg tenkt at vi journalister nok ble fanget relativt dypt inn i albanernes propagandaapparat. Det er klart at de hadde en agenda, forteller Willersrud.

Serbisk informasjonsmonopol
Videre forteller han at de nesten aldri hadde noen form for kontakt med albanske journalister. Ifølge Willersrud fantes det ingen fornuftig samarbeidsorgan i det hele tatt. Kildematerialet baserte seg hovedsakelig på opplysninger fra "mannen i gata".

– Men på den tiden hadde serberne et informasjonsmonopol, så vi kunne heller ikke stole på deres opplysninger som troverdige. Det var en vanskelig situasjon journalistisk sett, reflekterer Willersrud.

Parallelle samfunn
- Mitt inntrykk er at albanerne etablerte og utviklet et undergrunnsapparat, som de gjorde med hele samfunnsmaskineriet. Et slags parallelt albansk samfunn i det serbiske styret. Albanerne dannet blant annet eget skolesystem og helsevesen, men holdt en lav profil, sier han.

Willersrud var innforstått med at albanerne ikke lot seg styre av serberne. Det er spesielt ett sitat han husker godt.

- Det viktigste sitatet jeg noen gang fikk der nede var at "vi albanere skal ta over denne provinsen, det spiller ingen rolle om det tar ti, tjue, hundre eller to hundre år". Når man setter dette i perspektiv, var det jo nettopp dette som skjedde, mener han.

Fikk ikke være i krigssonen
Willersrud hadde som korrespondent hovedansvar for Kosovo mellom 1990 og 1994. Under krigen i 1999 reiste han tilbake og hadde et mindre opphold på en ukes tid.

– Vi fikk ikke komme i nærheten av selve krigssonen. Vi måtte holde oss utenfor og snakket stort sett med folk i flyktningleirene. Vi kom oss dog opp på åskammene og så på Nato-jagerflyene som bombet og litt av hvert, mimrer han.

Norge bidro blant annet med jagerfly under Natos deltagelse i Kosovokrigen. Mens Willersrud og hans kolleger måtte holde seg utenfor konfliktområdene, var imidlertid Forsvarets fotograf Torbjørn Kjosvold tett på konflikten. Les mer om det her.

Langt nede på pressefrihetsindeks
Den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser har utviklet Verdens Pressefrihetsindeks, hvor Kosovo står rangert på 78. plass av 180 land. Det synes Willersrud er interessant.

– Det underbygger vel at de som da kjempet så mye for sin frihet og propaganderte det veldig i sin tid for snart tretti år siden, ikke har lyktes i å skape den politiske ytringsfriheten som de lovte de skulle skaffe så fort serberne var borte. De mente tross alt at det var serberne som sto for alt det negative i samfunnet. Det overrasker meg ikke om dere oppdager historier om korrupsjon og maktmisbruk når dere reiser til Kosovo og snakker med mediene der, sier den mangeårige utenriksveteranen.

Noen dager etter vårt møte med Aasmund Willersrud, reiste vi selv ned til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:


  1. Kosovos tuburlente historie

  2. Slik dekkes Kosovo i norske medier

  3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat

  4. Fotograferer norske soldaters liv og virke

  5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere

  6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen

  7. – Kosovo trenger medienes vakthundrolle

  8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene

  9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media

  10. Mitrovica - en splittet by

  11. Bildeserie fra Kosovo