Tyrkia: Et demokrati med store utfordringer
Til tross for at Tyrkia kaller seg et demokrati, er det mye regjeringen gjør som kan minne om det helt motsatte. Bildet er tatt i Ankara under en demonstrasjon i 2013. FOTO: Burak Turan
Tyrkia har lenge vært et av verdens ytterst få muslimske demokratier, og med en sekulær grunnlov har landet blitt sett på som et positivt eksempel for andre muslimske diktaturer i regionen. I dag er likevel Tyrkia et land som har mye å stri med, og 2016 har for tyrkerne i stor grad vært et år preget av konflikter og terror.
Publisert: 15.12.2016 kl 11:47
[faktaboks]
Oppsto fra det osmanske riket
Tyrkia befinner seg i den sørvestlige delen av Asia, og den sørlige delen av Europa. Den asiatiske delen omfatter cirka 97 prosent av landet, mens de resterende 3 prosentene befinner seg i Balkanhalvøya sør i Europa.
Landet er en del av det som tidligere var ”det osmanske riket”, som strakk seg over store deler av Midtøsten, Nord-Afrika og inn i Europa. Etter første verdenskrig gikk dette i oppløsning, og Mustafa Kemal Atatürk grunnla det moderne, demokratiske Tyrkia. Landet er i dag en republikkstat.
President Erdogan
[img153417_2RM]
Det moderatislamistiske partiet AKP, ledet av Recep Tayyip Erdogan (62), fikk flertall i valget tidlig på 2000-tallet. Han ble statsminister i 2003, men ble valgt som president i 2014. Siden den gang har han styrket sin maktbase ved å endre reglene om hvor lenge en president kan sitte.
LES OGSÅ: Over 100 journalister i fengsel: Tyrkias pressefrihet sterkt svekket
Mange tyrkere ser på Erdogan som en sterk leder som har skapt økonomisk vekst for landet, mens av andre kalles han for en autoritær, maktsyk diktator som slår hardt ned på enhver form for kritikk. Landet har fått sterk kritikk fra blant annet Europarådet, for gjentatte brudd på menneskerettighetene, spesielt rettet mot den kurdiske delen av befolkningen. Tyrkia har også lenge ønsket å bli medlem av EU, men et tyrkisk medlemskap har møtt økende motstand blant EUs medlemsland.
Muslimsk land – sekulær grunnlov
I dag består rundt 75% av landets befolkning av tyrkiske muslimer, og omlag 18% er kurdere, ifølge tall fra SNL. Landet har lenge vært et av verdens få muslimske demokratier. Selv om det er et overveldende flertall av muslimer, har Tyrkia en sekulær grunnlov. Tyrkias forsvar mener å representere arven etter Atatürk, og har flere ganger begått militærkupp for å forsvare landets grunnlov, senest i juli i år.
LES OGSÅ: Negativ dekning av Tyrkia i norske medier
[img153417_3LM]
Preget av kurdisk konflikt
Sentralregjeringen i Ankara har i flere tiår vært i konflikt med den kurdiske minoriteten i Tyrkia, særlig i de østlige delene av landet. Spesielt har konflikten med den kurdiske militante organisasjonen PKK vært sterk. PKK har derimot blitt merkbart svakere etter at Tyrkia fanget deres leder, Abdullah Öcalan, i 1999.
LES OGSÅ: Tyrkia-korrespondent, Sidsel Wold, kan fortelle om anspent situasjon for journalister i Tyrkia
Kurderne i Tyrkia ønsker å danne en kurdisk stat sammen med kurdere i nabolandene. De føler seg som et undertrykt folkeslag, og det har vært mange terroraksjoner i Tyrkia knyttet til denne konflikten, som lenge har preget landet.
Alle bilder er lisensiert under Creative Commons, og kan brukes fritt ved kreditering av eieren.
