Jonathan Nielsen (24) var bare 14 år gammel når han var på sin årlige sommerjobb i et lokalt byggefirma i Sandefjord. Frem til fire uker før ulykken hadde han bare jobbet som ryddegutt. Helt uvitende om hva han hadde i vente, gikk alt galt i en uskyldig arbeidsoppgave. Nielsen skulle bare legge inn en planke i et enkelt maskineri for å male den. En annen planke bommet på åpningen til maskinen, og han forsøkte med all sin makt og skyve den tilbake, men han mistet balansen.

- Jeg tok meg imot på maskinen og ble sittende fast til armen løsnet fra resten av kroppen, forteller han. 

Nielsen er bare en av mange som blir hardt skadet på arbeidsplassen. Årsrapporter fra både Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at den yngre arbeidsgruppen er spesielt utsatt for arbeidsulykker.  

De yngre og innleide arbeiderne er mer utsatt for arbeidsulykker

Innleie i arbeidsmiljøet åpner opp for å dekke et midlertidig mangel for arbeidskraft i bedriften. Særlig er da mangel ved kompetanse og opplæring i maskiner, metodearbeid og utstyr en bakgrunnsfaktor for ulykker i virksomhetene. Innleie er mest vanlig i Bygg og anleggsvirksomheten og verkstedindustrien, og innleid arbeid har hatt en hyppig vekst siden 2000-tallet, men opplevde konjunkturfall i 2018. Som følge av ny lovendringer var det en stor reduksjon for tre år siden, men i 2020 har det tallet steget igjen og blitt veldig høyt. 146 av ulykkene som ble rapportert i 2019 involverte midlertidig arbeidere, lærlinger og hjelpemenn. Dette er nesten en tredjedel av alle ulykkene.

Hans Magne Gravseth, overlege i nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse i Statens arbeidsmiljøinstitutt forteller at de yngre er mer utsatt for arbeidsrelaterte skader, og at rutine og mindre beskyttede jobber er en del av forklaringen på hvorfor.

[img222798_2RM]

- Særlig er det de under 25 år som har forhøyet risiko. En vanlig forklaring på at yngre arbeidstakere har forhøyet skaderisiko er at de gjerne har de mest ulykkesbelastede jobbene. Man kommer gjerne over i mer beskyttede jobber etter hvert som man blir litt eldre. De yngste har også naturligvis mindre rutine. Dessuten er det generelt slik at det å være ny på et arbeidssted forbundet med høyere risiko for arbeidsskader – uavhengig av alder. Men de yngste er, sammenliknet med eldre arbeidstakere, oftere ny på et arbeidssted, forteller Gravseth.

I følge Arbeidstilsynet sin årlige rapport fra 2020 viser undersøkelser at de at innleide arbeidstakere og de yngre arbeiderne er mer sårbare i de risikofylte næringene. Men som konsekvens av korona-pandemien har AT gjennomført færre tilsyn sammenlignet med årene før. De hadde en forutsetning om en økning til 2018-nivået, og i januar og februar i fjor var det flere tilsyn enn for den perioden i 2019. Tilsynsaktiviteten har blitt betydelig lavere i 2020, og dette er en viktig faktor i vurderingen av antall anmeldelser av ulykker. 

“Arbeidstilsynets analyser av arbeidsulykker viser også at innleide arbeidstakere er særlig utsatt for skader som følge av ulykker. I en rapport om arbeidsskadedødsfall som Arbeidstilsynet publiserte i 2020, fant vi at åtte av 50 omkomne i ulykker i bygg og anleggsprosjekter var innleide arbeidstakere. Mangler ved kompetanse på og opplæring i for eksempel arbeidsmetoder, maskiner og utstyr er en viktig bakenforliggende årsak til ulykker i næringen. Slike mangler medvirker til farlige handlinger blant arbeidstakere” opplyser de i rapporten. 

[img222798_3LF]

De nevner også at de fant indikasjoner på at dårlige holdninger og motivasjon medvirket i 38 prosent av ulykkene, og at dette dreide seg blant annet om unge arbeidstakere som utførte faglig arbeid uten opplæring og instrukser. 

Nielsen forteller til Sørnett at ulykken har satt sine dype spor, og preger han til tider. Men som det målrettede, konkurranseinnstilte mennesket han forteller oss at han er, har han funnet sine måter å leve med det på. 

- Hvordan har ulykken preget deg?

- Alt man gjør i hverdagen blir jo preget av å ha en hånd for lite, men på et eller annet tidspunkt uansett hvem du er og hva som har skjedd med deg så skjønner man at sånn er ting, det kommer aldri til å bli annerledes. Vi må gjøre det beste ut av det vi har. Som det er i dag tenker jeg ikke over det engang, og bryr meg ikke så mye om at ting går litt treigere enn det det gjør for andre. Jeg har funnet måter jeg kan smøre smør på brødskiva på, jeg kan spille golf. Man må bare finne måten å håndtere det på, sier han oppmuntrende. 

Det nærmer seg ti år siden ulykken skjedde, og han forteller at veien dit han er i dag, har krevd øvelse og tålmodighet.

- I starten var det tungt og det ødela alt. Jeg følte at jeg ikke fikk til noen ting, men nå tenker jeg ikke over det en gang, det er bare sånn det er, forteller Nielsen. 

Som følge av at det er den yngre aldersgruppen stadig blir nevnt i rapportene til Arbeidstilsynet og STAMI reiser det spørsmål om HMS-opplæringen er god nok. 

Nielsen selv mener at han fikk god nok opplæring i firmaet han jobbet i og mener ikke at noen er skyldig i ulykken.

- Ja jeg fikk god opplæring fordi det var i det lokale miljøet jeg var kjent med, men jeg fikk ikke spesifikk opplæring i hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gjøre det. Fikk bare basis opplæring på hvordan maskinen funker, hvor start- og stopp-knappen er. Opplæring var bra som den burde være. Jeg personlig mener at ingen er ansvarlig for det. Arbeidstilsynet mener at det er firmaet, men jeg vet at firmaet er seriøse. Sånne ting som dette kan skje, det var en ulykke og ingen har skylden, mener 24-åringen. 

Høy skadefrekvens i klemt/fanget og -fallskader

Stig Winge, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, bekrefter at de har relativt høy skadefrekvens på klemt/fanget skade som hendte Nielsen, og at det ellers er høye skadetall hos den yngre arbeidsgruppen. Ifølge SSB har denne type ulykke hatt en økning på 10,6 prosent fra 2015 til 2019.

[img222798_4RM]

- Det som det er flest av med alvorlige skader er fallulykker, etterfulgt av klemt/fanget ulykker: det at du kan bli klemt i en maskin for eksempel. Den store mengden av ulykker er at man kan bli truffet av verktøy eller materiale som ramler ned. Eller så er det jo mye skader som heter stikk og kutt, og da er det blant annet at man kuttes på vinkelsliper eller noe lignende forteller Winge. 

Det ble rapportert 162 klemt/fanget ulykker i Bygg- og anleggsvirksomheter i 2019, dette er det eksakt samme tallet som i 2015. Industrinæringen topper statistikken med hele 277 rapporterte skader i 2019. Dette er en nedgang på 10,1 prosent fra 2015. 

- Hvor mange arbeidsulykke saker får dere inn daglig? - og hvor mange av de er alvorlige?

- Hvis vi tar utgangspunkt i de tre siste årene 2018, 2019 og 2020 så fikk vi per dag i gjennomsnitt meldt inn 6,4 ulykker, og 3,7 av disse var alvorlige. 57 prosent av de rapportene vi fikk meldt inn har inspektøren vurdert at det er en alvorlig skade, opplyser Winge. 

Da Winge tok sine første steg inn på Arbeidstilsynets kontor som ansatt for 12 år siden, lå dødstallet i snitt på 50 i året, og fallulykker har vært dominerende i dødsårsak, men det har vært en sterk prosentvis nedgang de siste årene. 

- De siste årene har antallet dødsfall vært omtrent 30 innenfor vårt myndighetsområde, men det har gått veldig mye ned i over mange år, men det er jo fortsatt høye tall, og vi jobber med å få det ned ytterligere. At det varierer fra seks til ni dødsfall fra det ene året til det neste, det er normal variasjon, forteller han.

Arbeidstilsynet er en norsk statlig etat underlagt av Arbeids- og sosialdepartementet, og har blant annet oversikt over alle de rapporterte arbeidsskadene som blir meldt i Norge.

I 2019 var fall den vanligste ulykkestypen, og en femtedel av de nesten 22 000 rapporterte skadene til NAV var konsekvens av fallulykke på arbeidsplassen. Fallulykker er en av hovedproblemene innenfor ulykker.

- Vi har hatt ganske mye fokus på det over flere år, både med analyse, kunnskap, veiledning og tilsyn, opplyser Winge. 

[img222798_5LF]

21-åring falt 15 meter ned i betonggulv

Gunnar Ormestad i bygg og anleggsfirmaet Kruse-Smith har tidligere hatt en alvorlig hendelse i sitt firma vedrørende en 21-år gammel ansatt som falt ned 15 meter på arbeidsplassen tilbake i 2017. Han har vært i bransjen i 40 år, og forteller at hendelser som dette endrer atmosfæren i arbeidsmiljøet.

[img222798_6LM]

- Jeg syns det var litt å lære fra denne hendelsen. Hadde dette skjedd for 20 år siden hadde dette bare vært en person som gikk usikret på et stillas som datt ned. I dagens samfunn blir årsaksanalysert, og de finner ut hvorfor det skjedde, og hva som påvirket situasjonen. Det forsvarer den ansatte som blir utsatt for ulykke. Det syns jeg var interessant, før hadde ikke dette blitt gjort. Det sier litt om forbedringen sikkerheten har opplevd, forteller Ormestad.

Hvordan påvirker alvorlige ulykker/dødsfall miljøet på arbeidsplassen? 

- Man merker at HMS blir skjerpet en del etter ulykker, også på grunn av at hendelsen får så mye oppmerksomhet. Er det en uønsket hendelse hos oss, men ingen skade skjedd, så utarbeider vi uansett læringsark av det, med årsaker og tiltak. De blir distribuert og gjennomgås på alle prosjekter, sier han. 

Han forteller også at de ser en tendens til at de som kommer ut fra skolen i alderen 21-27 år har nokså høy skadefrekvens. 

-Urovekkende

Sten Aunevik, avdelingsleder for Bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående skole i Kristiansand synes det er urovekkende at det er en tendens at unge skader seg under arbeid, men er klar på at det sjeldent oppstår skader på skolen.

- Jeg har ikke oversikt over skader som skjer i lærlingperioden, det vet jeg faktisk for lite om. Det er litt urovekkende at det er en tendens på skader ute, men her på skolen skjer det sjeldent større ulykker. Det kan være småting, men det fører sjeldent til sykehusbesøk, sier Aunevik.

Felles plan for HMS-opplæring inngår som en del av rammeplanen i yrkesfaglig fordypning. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal få grunnopplæring med fokus på HMS før de skal ut i bedrifter, ifølge Agder fylkeskommune rammeplan for yrkesfaglig fordypning. Arbeidsmiljøloven § 3-1 setter krav til systematisk arbeid med HMS.

[img222798_7LF]

- Vi har en læreplan i våre fag, hvor det står hva slags kompetansemål elevene skal ha innenfor HMS, og disse er ganske omfattende. Vi bruker mye tid på HMS, og vi bruker både faglærerne selv og eksterne instruktører. Vi har egne oppstartsdager tidlig på året hvor vi bruker dagene på grunnleggende HMS-opplæring før de starter, sier Aunevik

Han utdyper videre at elevene blir testet i HMS, grovt sett. Programfaget Bygg og anlegg er delt inn i to fag. Det blir lagt vekt på HMS-opplæring både i det teoretiske som og i det praktiske, som kompetansemål, og HMS inngår i det totale vurderingsgrunnlaget i de to fagene.

[img222798_8LF]

Kim Eriksen (20) gikk på Bygg og anlegg på Sotra videregående skole avd. Bildøy, og jobber per dags dato hos et byggefirma i Øygarden utenfor Bergen som tømrer. Han forteller at HMS-opplæringen har forbedringspotensialer.

- Vi burde blitt fulgt opp bedre. Vi kunne kanskje fått bedre stillas kurs, og et bedre tilbud om varmtarbeider sertifikat, sier Eriksen. 

En betydelig underrapportering

I henhold til Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin årsrapport ble det dokumentert at tre av fire ulykker ikke blir rapportert. Arbeidstilsynet er klar over at det er en underrapportering i sakene. Statistikken blir ført i Statistisk sentralbyrå (SSB) og de tar grunnlag i tallene som blir innrapportert til Arbeidstilsynet og NAV. 

Hans Magne Gravseth i Statens arbeidsmiljøinstitutt forteller at det er vanskelig å si om det har vært en utvikling i underrapporteringsproblemet. STAMI har presise tall på hvor mange ulykker som blir rapportert, men at det er en utfordring å tallfeste hvor mange av sakene som ikke blir rapportert. Det har ikke blitt gjennomført en ny undersøkelse i disse forholdene de siste årene, men de har likevel ingen indikasjoner på at det har vært en endring.

- Hvorfor er det underrapportering?

- Jeg tror at en viktig grunn er at meldesystemet er tungvint. Det er manuelt og papirbasert, ofte fylt ut for hånd og må sendes i post. Det arbeides med en elektronisk løsning, men det litt nok fortsatt noe frem i tid. Det kan også være vanskelig for arbeidsgivere å skille mellom tilsynelatende parallelle meldesystemer (det er egne regler for «alvorlig skade», de skal meldes Arbeidstilsynet – mens alle skader skal meldes NAV). Det kan også tenkes å være tilfeller der arbeidsgiver bevisst lar være å melde, for å unngå at ulykken blir kjent. Men vi har ingen tall på hvor hyppig dette forekommer, forteller Gravseth.

- Det er mye underrapportering på skadestatistikken som SSB publiserer, sier Stig Winge i Arbeidstilsynet. 

Ikke alle skader blir rapportert, og noen ganger blir Arbeidstilsynet varslet av politi og helsevesen før arbeidsgiver. Dette tror Winge handler om at mange ikke kjenner til at skadene skal rapporteres, og han anser dette som kjernen til hovedproblemet. Det er en viss andel som forsøker og holde det skjult, men Winge har tillit til at det ikke det er mange. 

Hvorfor blir ikke alle skader rapportert?

– I utgangspunktet er det jo arbeidsgiver som skal varsle når det skjer en alvorlig ulykke, men vi får også en del meldinger fra helsevesenet og politiet. Vi fanger opp det en god del, selv om det ikke blir varslet. Ofte får vi jo varsel fra politi og helsevesenet før vi får fra arbeidsgiver, opplyser Winge.

[img222798_9LF]

– Vi har jo ikke veldig god data, jeg må være ærlig på det (Dette er skadedata som publiseres av SSB, ikke vår data.) Dødsulykkene har vi god oversikt over, for de følger vi jo ganske nøye og vurderer dem. Der mener vi at vi har oversikt over nesten 100 prosent hvert fall, fortsetter han. 

Varslingsplikten til Arbeidstilsynet går på dødsfall og alvorlige personskader, og i 2020 fikk de inn 1164 rapporter. Det som skal rapporteres er alvorlig skade, så det ikke primært et skaderegister, eller tenkt å være det. 

- Der er det jo betydelig med underrapportering, det er ikke noe tvil om det, sier Winge. 

Jonathan Nielsen ble innlagt på sykehuset i fire uker etter ulykken. Etter oppholdet måtte han i terapeutisk behandling en gang i uken for å trene på hvordan han skulle utføre daglige gjøremål igjen.

- Det var ikke noe som var ødelagt som kunne fikses, det var mer som jeg måtte lære meg hvordan jeg kunne bruke det jeg hadde, sier han.

Nielsen har alltid hatt en interesse for sport, og tilbringer mye av fritiden sin på fotball og idrett. Han har nylig fått sin Bachelor i journalistikk og drømmer om å bli sportsjournalist. For tiden jobber og bor han i Kristiansand. Veien dit han er i dag har som nevnt vært utfordrende, og det som har vært tyngst for han har vært tanken på hvordan andre oppfattet han og så annerledes på han. Det er noe som har vært en stor mental belastning, og de praktiske utfordringene var enklere. Selvbildet var ikke det samme som det var før. Han har en god relasjon til firmaet og fortsatte og jobbe der, men i kundeservice avdelingen. 

- Jeg jobbet der nesten hver sommer. Det var helt topp og jeg gledet meg til det, avslutter han. 

[img222798_10LF]

[faktaboks]