Sørnett

UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK- Nektet kontakt med sine nærmeste

Kommunikasjonssjef ved Pensjonistforbundet, Bjørg Karin Bjåland Buttedal. Foto: Pensjonistforbundet.

Kommunikasjonssjef ved Pensjonistforbundet, Bjørg Karin Bjåland Buttedal. Foto: Pensjonistforbundet.

I koronatiden er det mange som kjenner på det å være ensom. For mange går det fint men flere eldre føler seg mer alene nå enn noen gang før.

Publisert:

Etter måneder med isolasjon blir ensomheten større og større. Hjemmesykepleiere får  midlertidig oppsigelse fra noens hjem mens korona pågår. Besøket de eldre pleide å få kommer ikke like ofte for å unngå smittefare og ensomhet kan få store helsekonsekvenser.

Tiltak for de eldre 

Bjørg Karin Bjåland Buttedal er kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet og sitter på mye informasjon. I koronatiden har Pensjonistforbundet gjort flere tiltak som de eldre kan benytte seg av. 

- Vi har jobbet mye med å synliggjøre hvilke konsekvenser pandemien og tiltakene som er iverksatt har hatt for de eldre, forteller Bjåland Buttedal. 

Pensjonistforbundet utvidet åpningstidene for bekymringstelefonen deres og i løpet av de siste ukene har henvendelsene økt kraftig i følge Bjåland Buttedal. Samtalene som kommer inn er så man får noen å snakke med men også om mennesker de eldre.  

- At eldre på sykehjem har blitt isolert og nektet kontakt med sine nærmeste, at noen til og med har måttet dø alene, har vært hjerteskjærende, sier Bjåland Buttedal.

Når omsorgstilbudet nedskaleres blir belastningen for de pårørende større, noe det fører til konflikter som kan resultere i vold. I koronatiden har dette blitt en trykkoker for konflikter.

Et grunnleggende behov

Thomas Hansen er forsker på NOVA/OsloMet og har har forsket på aldring og livskvalitet i flere år. Han forteller at mennesker er skrudd sammen ved at vi trenger å være sosiale og at sosial isolasjon og ensomhet har en tilknytting til fysiske og psykiske helseplager.

[img211600_2RM]

- Vi er avhengige av det sosiale for det er et grunnleggende behov men det er også en trygghet, identitet, anerkjennelse, tilhørighet og mening. Mye med meningen i livet vårt er knyttet til det sosiale og nære relasjoner. Det er der vi finner trygghet, forklarer Hansen.

Eldre og unge som er ensomme sliter med mye av det samme men det er fortsatt ulikheter. De yngre ser alt de går glipp av gjennom sosiale medier, men som gammel er det forventet å være ensom ved slutten av livet. Mange har negative oppfatninger av alderdom.

Ensomhet har samme effekter som 15 sigaretter hver dag

Hansen forteller at forskning viser til at lavere levealder og negative psykiske helsekonsekvenser er knyttet til det å ha dårlig psykisk helse. Når man er ensom kan man utvikle angst og depresjon. Konsekvensene er sjokkerende.

- Noen berømte studier viser at ensomhet har like store negative helseeffekter som det er å røyke 15 sigaretter hver dag, sier Hansen.

For å forebygge dette må man dekke det grunnleggende behovet hvor deler blir dekt av det sosiale.

Får ikke lengre hjelp

Thor André Danielsen var bruker av hjemmetjenesten der han fått hjelp til å handle inn det han trengte og veiledning om hus og hjem.

- Etter at jeg ble alvorlig syk og hadde et nervøst sammenbrudd fikk jeg tildelt en tjeneste fra Bo og hjemmetjenesten, samt hjemmesykepleien. Det var en veiledningstjeneste, forteller han.

[img211600_3RM]

Danielsen har hatt veiledning og hjelp fra hjemmetjenesten i fire år. Under korona har tjenesten gradvis trappet ned og per dags dato kommer ikke hjemmetjenesten hjem til han i det hele tatt. Han har blitt friskere men han har hjertesvikt og må ta livsnødvendige medisiner hver dag. 

- Det var ikke lenger mulig å hente meg for å handle. Vi kunne ikke sitte tett i bilen. Personalet kunne komme for å gå en liten tur med meg med god avstand, eventuelt handle med meg for å så kjøre hjem varene for meg. Første ble det redusert fra to ganger i uken til en gang hver fjortende dag. Nå har tilbudet falt bort for sommerperioden. Sannsynligvis i sin helhet. Både hjemmetjenesten og hjemmesykepleien har rapportert at jeg har blitt mye friskere og kan klare meg selv bedre, sier Danielsen med et smil.

Danielsen forteller at det stemmer at han har blitt bedre men om vinteren trenger han hjelp igjen. Han tror at nedskjæringen skyldes kommunens begrensede ressurser og personlige vurderinger.

- Det er veldig anstrengende når det er glatt og jeg bor med en veldig bratt bakke. Jeg har også hjertesvikt så jeg synes denne nedskjæringen av tjenester har vært lite gjennomtenkt, konstaterer han.

Kan ha store konsekvenser

Isolasjon blir nevnt og Danielsen forteller at det er en selvfølge at mange, inkludert han selv, føler seg ekstra isolert når man blir dumpet av hjemmetjenesten.  

-  Hjemmetjenesten regner med at man er i stand til å bryte med isolasjonen selv siden man er såpass aktiv som meg. Men det er jo ikke noe de har bidratt til. Jeg har blitt pålagt av legen å komme meg ut. Det man kan kalle for en «sosial trening». 

- Hjemmetjenesten utfører et viktig arbeid for mange. Reduksjoner i tjenesten kan ha store konsekvenser på folks trivsel og velvære, altså måten vi håndterer livet, sier han. 

 

LES OGSÅ: Pårørende er bekymret for lite bruk av munnbind

 

Avhengig av hjelp

Turid Weng (73) jobber som hjemmehjelper i kommunen og hjelper folk som ikke klarer å gjøre ulike oppgaver i hjemmene sine.

[img211600_4RM]

- En del folk har sagt opp hjelpen fordi de er redde for å bli smittet siden hjelperne er innom så mange ulike hus hver dag. De har ikke sagt opp permanent, bare til pandemien gir seg mer, forklarer Weng. 

Weng sin mor er en av de som må få besøk av hjemmesykepleiere flere ganger om dagen. Det de gjør er ting hun ikke lengre klarer å gjøre selv. 

- Noe av det moren min får hjelp til er smøring av mat, reiing av sengen, varming av middag og hjelp i dusjen, forteller Weng.

 Moren synes det er hyggelig når sykepleierne kommer til henne. Weng utdyper videre at det ikke er like mange besøk nå som det pleide å være. Selv om Weng er i risikogruppen er moren hennes enda mer utsatt. Ettersom Weng er ute og går tur og møter noen familiemedlemmer vil hun ikke utsette moren sin for potensiell smitte. Besøkene er ikke like ofte som de var før koronaen slo til.

Redsel for å bli smittet

Hjemmetjenesten reduserte tilbudet for Danielsen for å unngå smitte i begynnelsen. Det er noe han har tenkt på siden han er ekstra utsatt. Han forteller videre at ikke alle er like nøye. Det er en fare for smitte når de ikke bruker munnbind og det er alltid forskjellige pleiere som kommer.

- Å bli smittet er man alltid redd for, spesielt med hjertesvikt. Noen i hjemmetjenesten er veldig nøye med god avstand og hygiene mens andre glemmer og oppfører seg som at det ikke finnes noe smitte. De fleste følger instruksjonene de har fått men det har blitt slappere nå. Det er typisk norsk, avslutter han.