Vanskelig for Norske Jøder å praktisere sin tro
Denne bygningen i Kongens gate i Kvadraturen er en del av den Norske jødiske arv. Byantikvar Helge Solli mistenker at davidstjernene som pryder bygget var medbrak av jødiske murere fra sentral Europa som var hentet inn for å gjenoppbygge Kvadraturen etter bybrannen i 1892.
I Norge pryder vi oss med at vi er så flinke til å inkludere alle i samfunnet og at alle skal ha mulighet til å følge sin tro uten å hindres eller forfølges. Men på tross av dette møter fortsatt Norske jøder på hinder når det kommer til å praktisere religionen sin her.
Publisert: 30.11.2017 kl 09:29
På tross av å være en av verdens større og omfattende religioner er det jødiske miljøet i Norge et veldig lite et, det har siden 1950 tallet kun bodd i underkant av 2000 jødiske i Norge. Majoriteten har bosatt seg i Oslo det finnes også en liten enklave i Trondheim, resten er godt spredt rundt omkring i Norge.
Her på Sørlandet har vi i dag totalt fem jødiske innbyggere som lever godt spredt ut i Agder fylkene og som har måttet se seg nødt til å gjøre et kompromiss når det kommer til å leve etter de reglene som gjelder for jødiske. En av dem er Peter Csango som sammen med sin familie flyttet til Kristiansand på 70 tallet.
Trenger å samles for å finnes
-Det er ikke mulig å praktisere en religion som har regler om det ikke er et samfunn av praktiserende rundt deg, sier Csango. Han peker ut at for at jødedommen skal kunne blomstre her på Sørlandet trenger de en synagoge å be i og en rabbiner som kan utføre de nødvendige ritualene som omskjæring av nyfødte eller vielse av ekteskap. Det er også jødiske ritualer som krever flere jødiske enn Sørlandet har for å utføres, for en Minjan (en offentlig, jødisk gudstjeneste) er det påkrevet at det er minimum 10 voksne, jødiske menn tilstede for at seremonien kan gjennomføres.
Dette er hvorfor de fleste Norske jøder har flyttet inn mot Oslo eller Trondheim som de to eneste byene i Norge med en Synagoge.
-Norge gjorde et stort nummer ut av å ta inn 540 jøder etter krigen, datidens politikere sa da at disse jødene måtte bli spredt rundt omkring i landet, forteller Csango, -Jeg tror ikke vi har tatt så mye skade av det, men det gjorde det vanskeligere å få etablert et jødisk samfunn hvor man var istand til å leve etter jødiske regler.
Mange av jødene som kom til Norge i etterkant av krigen endte opp med å flytte fra landet senere, ettersom at denne omplassering-politikken gjorde det vanskelig å kunne vedlikeholde jødisk tro og tradisjoner.
kosher
-Vi her på Sørlandet har ikke kosher mat vi spiser egentlig som Nordmenn flest.
Det er fremdeles lover satt på plass på 1920 tallet som stopper all produksjon av kosher kjøttprodukter i Norge. Lovene ulovliggjør metodene som må tas i bruk under slakt for at maten som skal lages fra dyrene.
Csango sier de av og til har kunnet importere kosher mat fra Danmark, men spiser for det meste ikke-kosher mat ettersom at alternativene er vanskelige å få tak i eller å ikke spise i det heletatt. Norske jøder har i dag kun en eneste butikk hvor de kan fritt kjøpe kosher mat, det er en liten kolonialhandel som befinner seg i Oslo og er et initiativ satt igang av det Mosaiske Trossamfunn ved synagogen der for å gjøre kosher mat lettere tilgjengelig. Mesteparten av maten til salgs i butikken har måtte blitt importert inn fra andre land.
-Det er rart hvordan lovene som forbyr kosher slakt fortsatt lever er på plass i dag, på tross av å være fra en tid hvor det var veldig, la oss kalle det forskjellige strømninger i samfunnet. Når muslimer har tilgang på halal burde vi kunne få tilgang til kosher, avslutter Csango.
