– Vi er i taushetens tidsalder. Det er en øredøvende taushet. En skamfull en. En taushet som fungerer som en applaus for den sittende regjeringen, en applaus for undertrykkelsen.

Dette sa Can Dündar om mediesituasjonen i Tyrkia under PEN International Congress i Spania 29. September.

Den tidligere redaktøren av avisen Cumhuriyet har lenge vært en forkjemper for ytringsfrihet i et land hvor myndighetene undertrykker mediene, og innbyggernes rettigheter stadig svekkes.

I løpet av tiden som journalist har Dündar blitt et velkjent medieansikt i Tyrkia. Opp gjennom tiden har han jobbet for flere store tyrkiske aviser som Hürriyet, Sabah og Milliyet, og også gjort arbeid for TV-stasjoner som TRT, NTV og CNN Türk.

LES OGSÅ: Tyrkia: Det muslimske demokratiet på vei mot diktatur

Dündar har alltid vært kritisk mot myndighetene, og spesielt president Recep Tayyip Erdogan maktmisbruk. Men hans skarpe stemme har ikke gått ubemerket hen hos lederne i landet, som har brukt mange midler for å stilne stemmen til Dündar. Aldri har han latt seg true til taushet. Han lever nå med en arrestordre på seg i Tyrkia, og har forlatt landet.

Ble sparket fra jobben

Under Gezi Park-situasjonen i Tyrkia i 2013 jobbet Dündar som spaltist i avisen Milliyet. Kritiske kommentarer fra journalisten om myndighetenes rolle falt i dårlig jord hos statsministeren, og etter hvert fikk han sparken fra avisen for å ha ”skrevet for skarpt”.

Ifølge Dündar ble han fortalt fra høyere hold: – Vi ønsker ikke å se artikler ikke denne avisen som vil bli mislikt av statsministeren (Erdogan, statsminister på daværende tidspunkt, red.anm.).

Aldri har prisen for å fortelle sannheten vært så høy. – Can Dündar

Anklaget for spionasje

Etter avskjedigelsen fra Milliyet ble Dündar ansatt i bladet Cumhuriyet, hvor han senere ble sjefsredaktør. I mai 2015 tok han det som skulle bli et skjebnesvangert valg om å publisere foto og video av det som angivelig skal være importering av våpen til islamistiske opprørere i Syria, i regi av den tyrkiske etterretningsorganisasjonen MİT.

En konvoi av biler ble stoppet nær den syriske grensen sent i 2014, og sammen med nyhetsartikkelen til Dündar lå en video som viste tyrkisk politi som fant våpen gjemt under medisineskene i bilen.

President Erdogan sa at videomaterialet var en statshemmelighet, og at med publiseringen hadde Cumhuriyet bedrevet spionasje. På direktesendt TV lovte han:

– Den som skrev artikkelen skal betale en dyr pris. Jeg skal ikke la dette gå ustraffet.

LES OGSÅ: Over 100 journalister i fengsel: Tyrkias pressefrihet sterkt svekket

I november 2015 møtte Dündar i retten, hvor han beskyttet sin rett til å publisere materialet:

– Vi er ikke forrædere eller spioner. Vi er journalister. Vi har ikke bedrevet spionasje, men bedrevet journalistisk aktivitet, sa Dündar, før han la til:

– Vi er her for å beskytte journalistikken. Vi er her for å beskytte allmennhetens rett til å bli informert, og retten til å vite om regjeringen deres serverer de løgner, sa Dündar i retten i følge Hurriyet Daily News.

LES OGSÅ: Tyrkia-korrespondent Sidsel Wold forteller om anspent situasjon for journalister i Tyrkia

Dündar og hans kollega Erdem Gül ble arrestert, og satt 92 dager i fengsel før de ble sluppet ut den 26. februar 2016, i avvente av at dommen skulle falle.

De ble begge siktet for spionasje, for å ha røpet statshemmeligheter, i tillegg til påstanden om at de er medlemmer av en terroristorganisasjon. Journalistene risikerte livstid i fengsel, men selv ikke der stopper listen over hva man kan risikere å bli utsatt for som journalist i Tyrkia

Forsøkt drept utenfor rettsalen

Utenfor tinghuset der dommen skulle forkynnes til Dündar, ble han beskutt på kloss hold av en mann med pistol. Mannen ble raskt anholdt, og arrestert av sivilkledd politi. Dündar kom uskadd fra scenen, men en reporter ble truffet i foten.

SE VIDEO AV DRAPSFORSØKET (Ruptly TV):

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=4YlDTDg2k1s[/youtube]

Få timer senere fikk han høre dommen: fem år og ti måneder i fengsel, og fem år i fengsel for kollega Erdem Gül. Etter domforkynnelsen sa Dündar til pressen:

– ­I løpet av to timer har vi vært vitne til to attentatsforsøk: det ene ble gjort med pistol, og det andre var juridisk. Vi alle må være modige på tross av alt dette, og fortsette å beskytte pressefriheten og informasjonsfriheten, sa Dündar ifølge The Guardian.

Flyttet til Tyskland

Under kuppforsøket i  juli flyttet Dündar til Tyskland. Da hans kone Dilek forsøket å følge etter han, ble passet hennes inndratt da hun skulle forlate landet.

Han har nå avtrådt som redaktør i Cumhuriyet, men er fortsatt kommentator i avisen. Arrestordren hans står fortsatt, men det samme gjør hans prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Negativ dekning av Tyrkia i norske medier

Dündar har mottatt flere høytstående priser for sitt arbeid som journalist. I 2015 mottok han prisen "Reporters without Borders", og nylig ble han tildelt den internasjonale pressefrihetsprisen fra CPJ (Committee to Protect Journalists). Han har også sammen med kollega Erdem Gül mottatt ”prisen for medias frihet og fremtid” fra Leipzig Media Foundation.

Under PEN International Congress i Spania i september ga Dündar en mørk beskrivelse av realiteten i dagens Tyrkia.

– I Tyrkia får det store konsekvenser å bruke pennen sin. Spesielt for de som bruker den til tjeneste for folket. Vår presse- og litteraturhistorie er full av navnene på skribenter og journalister som har betalt en høy pris for arbeidet sitt. Men aldri før har tyrkiske fengsel huset så mange journalister. Aldri har prisen for å fortelle sannheten vært så høy, sa Dündar i en appell.

SE VIDEOPORTRETTET AV CAN DÜNDAR (Committee to Protect Journalists):

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=WSXI-4XGMQI[/youtube]

Han avsluttet talen sin med å si takk til forsamlingen:

– Kjære venner. Som en skribent som kjenner til pennens makt, som respekterer den og som både har betalt prisen for den, og mottatt priser for den. Jeg vil gjerne takke dere for å ha støttet meg under mine mørkeste dager. Må blekket i deres penner aldri tørke inn.

Bildet er lisensiert under Creative Commons, og kan brukes fritt ved kreditering av eieren. Opplasteren av YouTube-videoene har tillat innbygging av videoen.