Det kommer fram i Trendrapport 2017, utviklet av Kristiansand kommune og Agder politidistrikt, som ble ferdigstilt og publisert i midten av mars. Rapporten baserer seg i sin helhet på politiets egen statistikk over anmeldte saker fra straffesaksregisteret. Den tar for seg de ulike lovbrudd blant unge, deres alder, kjønn og etnisitet og deres stedstilhørighet, miljøer og livssituasjoner, samt mulige opprettholdende faktorer for deres utfordringer og problemer.

En av de, om ikke den, største utfordringen kommunen, skolene og politiet har møtt på det siste året, er avtalte slagsmål i skoletiden. Ungdommer terger og fyrer hverandre opp, avtaler slåsskamper og annonserer det i lukkede grupper på sosiale medier. Store mengder møter opp, heier og jubler, filmer slåssingen og sprer det videre på nett.

Tror sosialt press er del av problemet
Nora Sherin Jensen (17), Henrik Leivestad (17) og Annelene Espebu (17) går andre året ved Kvadraturen videregående skole i sentrum. De forteller om en vanvittig hverdag en har vanskelig for å tro er del av et skolemiljø. Bare to meter unna der de sitter under intervjuet, i skolens kantine, ble det basketak mellom to jenter. En av dem fikk kloreskade i øyet, hun andre en fargerik blåveis og utrevet hår.

- Noen av videosnuttene fra slåsskampene ble sendt inn til større, internasjonale nettsider hvor det kun publiseres slåssevideoer. Det var rart å se en video fra rett utenfor Kvadraturen skolesenter på en sånn nettside, forteller Nora.

Ungdommene vet om flere som har tatt del i slåssingen, men har selv ikke involvert seg. Likevel har det gjort inntrykk å være vitne til dramatikken fra sidelinjen. De tror det er flere nyanser til hvorfor trenden eskalerte seg såpass i Kristiansand.

- Det er ikke nødvendigvis alltid enkeltpersonene sin feil om en uenighet eller krangel fører til slåsskamp. Som regel er det mange rundt dem som fyrer de opp og legger et stort sosialt press på dem, og da føler de at de er nødt til å slåss, sier Henrik.

Skoleelevene forteller videre at de kjenner til noen som ble truet med juling av en gjeng med mindre personen stilte opp for å slåss mot en annen.

- Jeg synes det er dumt at flere rotter seg sammen mot én og presser personen til å slåss, kun fordi de selv vil se en slåsskamp, mener Henrik. Nora og Annelene nikker samsvarende.

Sparket i fjeset med vernesko
En av de mest beryktede slåsskampene fant sted utenfor Tangen videregående skole sent på høsten i fjor. Det som i utgangspunktet skulle vært en «vanlig» slåsskamp fikk ifølge flere vitner et enormt oppmøte med flere hundre elever fra flere videregående skoler.

- Det var egentlig bare noen fra Tangen som skulle slåss, men så spredde ryktet seg fort i sosiale medier, og plutselig fikk «alle» vite det. En av dem brukte vernesko og sparket den andre i fjeset. Det ble skikkelig stygt. Det tok ikke slutt før flere politibiler dukket opp, forteller Annelene og Nora.

17-åringene tror mindre teori, og mer fysisk aktivitet i skolen kan hjelpe de som fort blir rastløse og trenger en måte å utagere sin frustrasjon når skolepresset blir for tungt.

- Det er lett å bli sliten, irritert og lei i skolehverdagen. Hvis en person kommer bort til deg og kaller deg noe stygt, selv om det er ment som en spøk, kan du ta det til deg og bli skikkelig sur, mener Annelene.

Mindre vold i dag – iallfall i skoletiden
Slåssing i skoletiden var på sitt verste i fjor høst. Etter flere tiltak iverksatt av både skolene og politiet, er det nå sjeldent at det oppstår slagsmål på skolen. Rektor ved Tangen videregående skole, Eva Berg, og rektor ved Vågsbygd videregående skole, Ketil Jensen, opplyser om roligere forhold det siste semesteret.

Ungdommene forteller imidlertid at det fortsatt fort kan oppstå slåssing på mer skjulte steder i byen etter skoletid og på fester i helgene.

- Spesielt hvis noen leier et lokale. Da kan det dukke opp hundre stykk, og hvis noen av dem har en «beef» (uenighet eller krangel, journ. anm.) og i tillegg er fulle, blir det fort slåsskamp igjen. Derfor er det viktig med vakthold også på private fester, mener vennegjengen.

Skulle det likevel dukke opp flere slåsskamper i skoletiden i framtiden, er de helt klare på hva de selv og andre jevnaldrende kan gjøre for å hindre at volden eskalerer.

- Hvis man slutter å bry seg og lar være å møte opp, så tror vi interessen minsker. Da blir det heller ikke «kult» lenger for de som slåss. Det er ingen vits i å vise seg fram om ingen ser på.

Opprettet tverretatlige kjernegrupper
Trendrapporten viser at registrerte saker begått av mindreårige har økt fra 329 saker i 2016 til 462 saker i 2017. Det er en økning på 133 saker, eller litt mer enn 40 prosent. Registrerte voldssaker har økt fra 74 saker til 105, også dette tilsier en økning på mer enn 40 prosent. Aller verst er økningen på kroppskrenkelser, fra 24 saker til 40, altså mer enn 66 prosent.

I 2017 var 239 mindreårige registrert med totalt 529 forhold. Av disse er 40 gjengangere, og den mest aktive ungdommen er involvert i hele 40 forhold.

Karin Berthelsen jobber i Kriminalitetsforebyggende team i barneverntjenesten i Kristiansand, og har selv skrevet Trendrapporten for 2017. Hun forteller om stor ressursbruk fra både kommunen og politiet for å hindre at vold og kriminalitet øker ytterligere i 2018.

[img179242_2RM]

- Vi har opprettet noe vi kaller for kjernegrupper på alle videregående skoler. Det er et tverretatlig samarbeid med representanter fra vårt team, skolene, politiet, og helse- og fritidsetatene i kommunen. Vi holder møter med ungdommer og foreldre og snakker om hvordan vi kan samarbeide bedre for å hjelpe og støtte ungdommene til å ta bedre valg framover, sier Berthelsen.

Berthelsen forteller videre at hun og kollegaene forsøker å ta tak i ungdommene så tidlig som mulig, og understreker viktigheten av å finne ut av hva det er som opprettholder utfordringene og problemstillingene til enkeltpersonene.

Store ressurser i sentrum
I Kvadraturen var det registrert 157 saker i 2016 mot 239 i 2017. Det er en økning på hele 52 prosent.

- Vi ser at det begås mest kriminalitet av ungdom som befinner seg i Kvadraturen og i nedre del av Markens. Derfor er vi opptatte av å sørge for at flere godt synlige voksne er til stede. Politiet kjører ikke bare forbi, men stopper opp og oppretter dialog og bygger relasjoner med ungdommene, forteller Berthelsen.

De voksne kommer fra Ungdomstjenesten i kommunen og flere feltteam fra frivillige organisasjoner er til stede. I tillegg får kommunens kriminalitetsforebyggende miljøvert Bewar Omar en fortjent runde med skryt, han er nemlig å se i bybildet nærmest daglig og holder en tett dialog med byens ungdommer.

- I samtaler med ungdommer, legger vi vekt på bevisstgjøring av ansvar. Alle har et ansvar for egne handlinger. Vi oppfordrer dem til å tenke på hva det medfører når man sprer rykter, møter opp på avtalte slåsskamper, heier og jubler på de som slåss eller deler videosnutter. Det medvirker til å forverre situasjonen, og slåssingen kan bli grovere og vare lengre, sier Berthelsen.

- Sinne og vold beskytter mot vonde følelser
Flere av ungdommene involvert i de avtalte slåsskampene er i ettertid blitt henvist videre til Ressurssenteret Sør blant annet for sinnemestringsbehandling. Daglig leder og psykoterapeut Kjell Erik Bjerge har behandlet et titalls ungdommer.

- Vonde følelser trigger en alarm i ungdommene, og ikke alle vet hvordan de skal håndtere det. Dessverre er det sinne og vold som så altfor godt beskytter dem mot de vonde følelsene. Det er en ubevisst beskyttelsesstrategi. De prøver å mestre det som er vondt, vanskelig og smertefullt, sier Bjerge.

Bjerge, som gjennom selskapet sitt ofte samarbeider med barnevernet, opplyser om at det ikke finnes noen lettvint løsning på problematikken ungdommene sliter med.

[img179242_3RM]

- Barn og ungdommer befinner seg i en veldig sårbar periode i livet. Jeg har fortsatt til gode å ikke kunne spore all problematikk tilbake til oppveksten. Om man bærer på vonde minner og opplevelser, ofte i forbindelse med familie og oppvekst, bruker mange sinne og utagerende vold til å dekke over det. Behandlingen tar tid og krever et stykke arbeid. Det er ingen «quick fix», slår han fast.

Videre forteller den erfarne psykoterapeuten at han forsøker å lære ungdommene metoder å beherske seg på.

- Sinne er en helt naturlig følelse. Problemet er at det så ofte blir feiloversatt. De føler egentlig noe helt annet, men klarer ikke identifisere hva de virkelig føler. Så blir de sinte istedenfor. Derfor legger vi vekt på metoder som gjør det lettere å skape et mer naturlig forhold til ulike følelser, og å bli flinkere til å uttrykke seg. Hovedmålet er å forbedre samsvaret mellom det som foregår på innsiden og det som uttrykkes, sier Bjerge.

Millionbeløp til kriminalitetsforebygging
Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Agder politidistrikt startet i fjor på senhøsten et samarbeidsprosjekt for å hindre at vold og kriminalitet blant ungdommen øker ytterligere. Prosjektet deres er blitt tildelt navnet Stanse Negativ Utvikling – med det passende akronymet SNU. De har fått til sammen 1.350.000 kroner i støtte fra Justisdepartementet og Fylkesmannen i Agder.

- Det er meget motiverende med de pengene vi her har fått, og de skal vi bruke godt og få mye igjen for, opplyser stasjonssjef ved Agder politidistrikt, Ole Hortemo, på kommunens nettsider.

Hør ungdommene selv fortelle om avtalte slåsskamper i skoletiden her: