Tips oss:
Tips
38 14 51 30
Kontakt
Slik ser aluminiumen som smelter og stivner fast inne i forbrenningsovnen ut. FOTO: Christina H. Korneliussen
Altfor mange sørlendinger hiver produkter som inneholder aluminium sammen med restavfallet. Hos Returkraft på Langemyr går millioner av kroner med på å reparere skadene dette medfører.
Christina Holen Korneliussen
Publisert: 07.02.2018 kl 13:28
-Aluminium som havner sammen med restavfallet stopper lufttilførselen i forbrenningsovnen vi har her på Returkraft. Vi bruker 1 million kroner i året på å hente ut størknet aluminium, og reparere skadene det har medbrakt, sier kommunikasjonsrådgiver i Returkraft Heidi Bjørkelangen Nilsen.
Returkraft på Langemyr tar i mot søppel fra 24 kommuner i begge Agder-fylkene. Makrell i tomat, leverpostei, telys og brusbokser er ting som flere sørlendinger, ukritisk, hiver rett i søpla etter bruk, men faktum er at aluminiumsprodukter kan og bør gjenvinnes, på lik linje med alt annet metall.
[img174954_2LM]
Tetter igjen lufttilførselen -Vi tar i mot avfall og brenner det, gjenvinner energien og produserer strøm og fjernvarme. Dersom aluminium havner blant restavfallet, og føres med ned i forbrenningsovnen, så tetter den igjen de små luftehullene nederst i ovnen, som gir flammene i anlegget tilgang på oksygen.
[img174954_3RS]
-Aluminiumen stivner, og blir sittende fast. Det resulterer i at vi må stanse hele anlegget, og gå inn og hente ut aluminiumen, sier Nilsen. Gjenvinn aluminium! I følge LOOP Miljøskole sparer en gjenvunnet makrell-i-tomat-boks CO2-utslipp som tilsvarer 1,5 km bilkjøring. Kaster du aluminium i riktig avfallsdunk, sparer du altså ikke bare Returkraft for ødeleggelser, men også miljøet. Naturvernforbundet kan rapportere om at gjenvunnet aluminium bruker mindre enn 10% av energien som går med til å produsere helt nytt aluminium.
-Dagens oppfordring er å bli flinkere til å sortere aluminium. Det kan for eksempel være makrell-i-tomat-bokser, leverpostei, telys eller brusbokser, sier Nilsen.