Kriminalitetsrapporten i Kristiansand

Johanne Marie Benitez Nilsen jobber som kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune. Hun forteller at politiets statistikk bare viser en liten del av hvordan det er i virkeligheten.

- En gang i året prøver vi å danne oss et bilde av hva kriminalitetssituasjonen er basert på. Da ser vi blant annet på anmeldte forhold i politiet og selvrapporterte undersøkelser, som Ungdata-undersøkelsen.

Ungdata-undersøkelsen er en selvrapportert undersøkelse som gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler. Her blir elevene spurt om hverdagslige ting som søvn og hva de bruker fritiden sin på, men også om de har blitt utsatt for diverse kriminelle handlinger.

- Vi snakker også med ungdomsarbeidere, blant annet ansatte i fritidsklubber eller ansatte i NAV. Vi møtes to ganger i året, og da samler jeg inn alle innspillene vi har fått i forhold til hva som er deres vurdering av kriminalitetssituasjonen.

Nilsen forteller at tallene til politiet sier at kriminaliteten har gått ned, men både hun og politiet tror det er mørketall.

- Tallene gir fortsatt en viss pekepinn på at vi tror noe har gått i riktig retning. De som jobber med ungdom i byen mener også at det er roligere tider.

Hun går videre på at det er vanskelig å peke på én årsak når man jobber med samfunnsproblemstillinger, og at det er summen av mange ting som kan ha hatt en effekt på tallene.

- Det kan ha vært helt andre ting enn vår innsats som har påvirket tallene, men vi har satt i gang såpass mange tiltak på så mange ulike nivåer at jeg blir overrasket om det ikke har hatt noe effekt på tallene, sier hun.

Har tiltakene gitt effekt?

Nilsen forklarer videre at de jobber på individnivå, gruppenivå og systemnivå.

- På individnivå er det satt i gang masse tiltak fra barneverntjenestene og fra de forebyggende tjenestene hos oss, både inn mot familien deres og inn mot enkeltpersoner og individer.

Hun forteller videre at det ikke er mange personer som står for disse tallene, men at det er noen få som har begått mange forhold.

- De har vanskelige liv, og mange av dem har hatt en vanskelig oppvekst. Ofte har de blitt utsatt for vold selv, enten fra sine egne omsorgspersoner eller fra andre ungdommer.

Hun forklarer at det er viktig å huske på at det er snakk om ungdom i sårbare og vanskelige situasjoner, og at det er barnevernet som har ansvar for mange av disse tiltakene.

- Det skjer noen ganger at ungdommen eller familien ikke vil ta imot hjelp fra barnevernet, og i få tilfeller må de flyttes eller plasseres mot sin vilje. I andre tilfeller får vi til et godt samarbeid og får de med på å ville ta imot hjelp.

Nilsen forteller videre om 1-1-oppfølging, som vil si å følge opp en ungdom over tid på flere arenaer samtidig.

- Det har vært en problemstilling at den som har fokus på ungdommen på skolen, ikke har hatt kontroll på hvordan ungdommen er på fritiden, og motsatt. Det å samordne denne innsatsen har vært en viktig tilnærming og det synes jeg vi har blitt bedre på, noe jeg tror har gitt noe effekt.

Foreldreråd

Når det gjelder arbeidet på gruppenivå, forteller Nilsen at det handler om å se ungdommen i sammenheng med vennene sine og miljøet de er en del av. Hun nevner at ungdom sjelden utøver vold alene, men at de ofte er sammen med et nettverk eller en gruppe.

- Det er veldig viktig at vi ikke bare gjør ett tiltak for én ungdom, og så glemmer vi resten. Derfor har vi hatt en del aktiviteter med fokus på grupper, og vi har gjort mange nye tiltak på foreldresiden som vi har kalt Foreldreråd.

Foreldreråd handler om å få foreldrene til dem som er med i disse gruppene til å snakke sammen, lage fellesregler og å gå sammen om å være mer synlig. Da ser ungdommen at de ulike foreldrene snakker sammen.

- Jeg tror det er over 1500 barn som har fått sånn type hjelp fra oss, så det er et tiltak vi er veldig stolte av. Nå har vi også fått 7 millioner fra staten til å videreutvikle dette tiltaket.

Det siste nivået Nilsen nevner er systemnivå, hvor kommunen jobber med å få alle lokalsamfunnskreftene til å dra i samme retning.

- Vi har et utrolig godt samarbeid med politiet, og vi sikrer oss at de lokale ressursene i de ulike bydelene samarbeider tett og at de hele tiden vet hva den andre gjør. Vi opplever at det er veldig viktig.

Et sosialt sted utenom byen for ungdommene

Islam Aliev er leder for oganisasjonen NB. NB er en organisasjon for ungdommer mellom tretten og sytten år.

- Hovedsakelig har vi jobbet med ungdommer for å få dem ut av sentrum, sier Aliev.

Han tenker at de ungdommene som kan føle seg ensomme, utenfor, eller er i kriminelle miljø kan komme til NBs arrangementer. De har tidligere hatt grilling, temakvelder, seminarer, og også hatt turer til Oslo. Målet er å gi et dypere fellesskap for ungdommene.

- Vi ønsker å gi dem et annet alternativ i stedet for å henge i byen, sier han.

Han vil at ungdommene skal ha muligheten til å dra til et trygt og hyggelig sted, istedenfor å være i sentrum, hvor mesteparten av kriminaliteten i Kristiansand foregår.

Aliev føler selv at det har blitt mindre av voldelige hendelser i sentrum den siste tiden, men at mye av kriminaliteten handler om narkotika, og den type kriminalitet er ikke like lett å ta tak i. Han vet selv om ungdommer som har holdt på med hasj, men som har sluttet etter at de har begynt å bli med på samlingene.

- Ensomhet, utenforskap, det kan kanskje være en grunn til at mange ungdommer lener seg mot rus, sier han.

Aliev tenker at hvis ungdommer føler seg som en del av noe, har det gøy med andre på samme alder, og føler en tilhørighet, så kan det være mer fristende å slutte med hasj.

Han er også leder i en annen organisasjon kalt Muslimske union i Agder. Det er en muslimsk organisasjon, som er for barn og ungdom som er aktive i moskeen. Mange av ungdommene i den organisasjonen har også blitt med i NB, men Aliev ønsker å få inn flere ikke-muslimske ungdommer. NB er for alle, og han vil ikke at det skal virke som en muslimsk gruppe, men en gruppe for alle ungdommer, uansett kultur eller religion. I motsetning til Muslimske union i Agder, som er hovedsakelig for muslimer. De gjør også mye av det samme som NB, men den er mer kjent og den er mer fokusert på moskeen. De har også samlet inn 4 millioner kroner, som de brukte til å kjøpe en bygning som de pleier å ha samlingene sine i.

- Vi har et aktivitetsrom der vi har Playstation, Xbox, biljard, sofaer og sånt. Aktivitetsrommene holder åpent hver fredag og lørdag fra fem til tolv på natta, forklarer Aliev.

Han forklarer at det ikke er mange organisasjoner for ungdom som holder oppe så lenge som de gjør, noe som gjør dem litt mer unike. De bruker TikTok hovedsakelig for å nå ut til ungdommene.

Aliev forklarer at han ønsker et mer fellesskap for ungdommene, og at han ikke ønsker grupperinger. Uansett hvilken kultur eller religion du har.

- Sånn at vi kan bo i samme by uten å lage små grupperinger hvor folk kan begynne å mislike hverandre, sier han.

SLT-koordinator i Vennesla

Nedgangen i ungdomskriminalitet i Vennesla de siste årene skyldes ikke flaks, mener SLT-koordinatoren (kriminalitetsforebyggende koordinator) i kommunen, Silje Øvrevik. Bak tallene ligger et målrettet samarbeid, tverrfaglig innsats og tidlig forebygging.

– Det er ikke tilfeldig hvilke ungdommer som havner i utenforskap, rus og kriminalitet. De har ofte med seg sårbarhetsfaktorer allerede fra ung alder, sier koordinatoren, som jobber med rus- og kriminalitetsforebygging i kommunen.

Hun peker på faktorer som vanskelige hjemmeforhold, sosialt eller faglig utenforskap, samt manglende mestringsfølelse i skolen.

Tiltak som virker

Ifølge SLT-koordinatoren har kommunen de siste årene jobbet mer systematisk, både på individ- og systemnivå.

- Vi har gjennomført målrettede gruppetilbud for ungdom i risikosonen, blant annet for de som sliter med rus. I tillegg har vi hatt mestringsgrupper og foreldreråd, der målet er å få foreldrene mer på banen, forteller hun.

I tillegg har kommunen styrket samarbeidet mellom skoler, barnevern, politi og fritidstilbud – inkludert ungdomsklubben Moonlight.

- Vi har regelmessige møter med skoleledelse, politi og barnevern hver sjette uke. Der ser vi på utfordringsbildet og setter inn tiltak på bakgrunn av det.

SLT-modellen som rammeverk

Samarbeidet er forankret i den såkalte SLT-modellen – en nasjonal samarbeidsmodell for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.

– Det finnes både på systemnivå og individnivå. På individnivå har vi kjernegrupper hvor ulike aktører samarbeider rundt enkeltsaker sammen med ungdommen og familien, sier hun.

Men selv om modellen har vært i bruk i mange år, mener koordinatoren at den er blitt mer målrettet de siste årene:

– De som deltar vet nå mer konkret hva som forventes av dem. Det handler ikke bare om å møtes, men om å faktisk levere på mandatet.

Kan alltid bli bedre

Selv om utviklingen er positiv, er det fortsatt utfordringer:

- Samarbeid og informasjonsflyt kan alltid bli bedre. Ulike etater jobber etter ulike lovverk, og det kan være vanskelig å navigere i gråsonene mellom taushetsplikt og opplysningsplikt.

En annen viktig forbedringsmulighet handler om å lytte mer til ungdommene selv.

- Det handler tross alt om dem. Likevel er det lett å glemme å spørre ungdommene hva de faktisk trenger, avslutter hun.

Ungdomsklubben: En trygg møteplass

En trygg og sosial møteplass der man blir sett og møter venner er det dessverre ikke alle som er så heldige å ha, men takket være Fritidsenheten i Kristiansand kommune er det mange ungdommer som får den muligheten.

Kommunen har i dag 28 fritidsklubber spredt utover 15 ulike områder. Det inkluderer både juniorklubber for 5.–7. trinn og ungdomsklubber fra 8. trinn og opp til 18 år. Mange av klubbene drives i samme lokaler, med forskjellige tidspunkter for juniorklubbene og ungdomsklubbene.

– Målet er å gi barn og unge en trygg og sosial møteplass i nærmiljøet, med trygge voksne til stede, sier avdelingsleder for fritidsklubbene, Simen Høgdal Pedersen.

Forebyggende uten pekefinger

Selv om tilbudet først og fremst er sosialt og kulturfaglig, fungerer klubbene også som en viktig brikke i det forebyggende arbeidet i kommunen.

– Når man har trygge møteplasser med voksne som ser ungdom, så oppstår det naturlig mye forebygging. Men vi peker ikke. Det virker ikke, sier han.

Klubbene samarbeider tett med skoler, politi og barnevern, og særlig i tilfeller hvor ungdom eksperimenterer med rus.

– Vi har sett en bekymring for rus hos stadig yngre ungdom. Det er dessverre blitt lettere å få tak i, og mange tror feilaktig at det er lovlig, sier han, og legger til:
– Men hvis noen kommer rusa på klubben, så ser vi ofte på det som et rop om hjelp. De vet hva vi gjør da, vi tar kontakt med foresatte, politi eller barnevern, og tar det derfra.

Noe for alle

Ungdommene som bruker klubbene kommer fra ulike bakgrunner. Noen er kulturinteresserte, noen liker å lage mat, noen har ingen andre fritidsaktiviteter, og noen har mange. Her er det plass til alle.

– Vi ser riktignok en overvekt av ungdommer som ikke har andre organiserte aktiviteter, og det er akkurat de vi ønsker å nå, sier Simen.

Mange av klubbene har ungdomsråd og egne "ungdomscrew" som er med på å bestemme over aktivitetene.

– Det handler om å gi dem eierskap. De skal kjenne at dette er deres sted. Ikke noe vi voksne bare har laget for dem.

Nedgang i avviksmeldinger

Til tross for økt bekymring for enkelte risikoutsatte ungdommer, peker trenden i Kristiansand i positiv retning. Ifølge fritidsenheten har antall alvorlige hendelser på klubbene gått betydelig ned.

– Vi har nesten ikke levert avviksmeldinger det siste året. Det tyder på at det virker, at arbeidet vi og mange andre i kommunen gjør, faktisk gir effekt.