Klimaendringene er reelle. Uten store kutt i forurensning, kan et ustabilt Antarktis i fremtiden doble den nåværende antatte økningen av havnivået.

Spørsmålene er hva vi kan gjøre for å hindre økt global oppvarming og hvordan endringene vil påvirke Sørlandet.

Tarjei Breiteig er meteorolog hos Agder Energi og har førstehånds kunnskap om både vær og klima.

-Våre barn kommer til å merke forskjellen mer enn oss selv

Beregninger utført ved Meteorologisk institutt viser at havnivåstigning er et problem som spesielt kommer til å ramme Sørlandet og Vestlandet. Hvis utslippene av klimagasser fortsetter å stige like raskt som i dag vil vi få mer issmelting. Da kan havet stige så mye som en halvmeter før vi når slutten av dette århundre.

Konsekvenser vi kan se på Sørlandet i fremtiden er overvann, og mer nedbør.
- Vi fikk jo testa oss skikkelig med flommen nå i høst, og det blir nok utfordringer med flere slike hendelser, men vi har vist at det ikke nødvendigvis gir katastrofale konsekvenser. De største konsekvensene er de som skjer rundt oss i verden med uro og flyktningstrømmer. Havnivået kommer også til å stige, men det er nok mer våre barn som kommer til å merke det istedenfor oss selv, forteller Tarjei Breiteig.

Knutepunktet Sørlandet har med dette hensyn laget en klimaplan for å sikre klimautviklingen på Sørlandet.

Må redusere transport

Norges mål er 40 % utslippsreduksjon i 2040. For å bli et lavutslippssamfunn i 2050, må utslippene reduseres med 80 % av utslippet i 2014. Potensialet for reduksjon er størst innenfor transportsektoren. Dermed må transportbehovet reduseres, og det transportbehovet vi har må dekkes av mest mulig klimavennlige transportformer. Det kommer frem i Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling».

Får vi dette til vil anslagene av mengden overvann illustrert på bildene ikke være like reelle. Dersom utslippene av klimagasser ikke reduseres betydelig over de neste tiårene vil klimaendringene gjøre det nødvendig å bruke store ressurser på tilpasninger i fremtiden.

Under ser vi to kartillustrasjoner over Kristiansand sentrum som viser estimert havnivåstigning frem til slutten av inneværende århundre hvis verden fortsetter med samme utslipp som nå (illustrasjon 1), og hvis utslippene fortsetter å øke like mye som de har gjort de siste årene (illustrasjon 2). Breiteig legger vekt på at detaljene ikke skal tolkes bokstavelig, da det er brukt en relativt grov terrengmodell.

Dra streken i midten på bildet for å se 2018 sammenlignet med 2100.

 

Hva kan du og jeg gjøre?

Norge er på 13.plass med utslipp per innbygger, og det er ikke beregnet med oljen som eksporteres til utlandet.
Vi spurte Tarjei Breiteig om hva befolkningen kan gjøre hjemme for å hjelpe til å redusere utslipp.
- Det er statlige organisasjoner som har hovedansvaret for å gjøre noe med problemet, men folk kan bidra med å for eksempel bruke mindre penger, og bruke mer tid i nærområdet sitt. Kjøper du færre ting, forurenser du mindre, da det å produsere varer slipper ut mye Co2. Holder du deg i nærområdet ditt sammen med de du er glad i, flyr du mindre og kjører mindre. Breiteig legger til at han tror det er en voksende bevissthet rundt global oppvarming.

Tror ikke på global oppvarming

USA sin president Donald Trump har gått ut i media flere ganger og gitt uttrykk for at han ikke tror på global oppvarming. Vi måtte spørre Breiteig hva han tenker om Trump sine uttalelser.
-Jeg syns det er ufattelig skummelt rett og slett. Det er snakk om en president som tror at den globale hungersnøden er over fordi naboen har spist seg mett. Han forstår ikke forskjell på statistikk og enkelthendelser.
Det kombinert med makten han har er veldig skummelt. Men samtidig har han ikke all makt i verden så man får tro at alle utenom USA kan ta nødvendige grep. Kina er sammen med USA den absolutt største utslippskilden til Co2, ikke per innbygger men land som helhet. Kina gjør veldig mye, så det er der håpet ligger at Kina er på god vei til å beskaffe co2 utslipp.