[youtube]https://youtu.be/0uBreYoKRLc[/youtube]

Det var i 2007 at han ble med som tidsvitne for første gang. Frem til da hadde han knapt snakket om sine opplevelser under krigen. Ikke en gang til sin nærmeste familie. I årene etter krigen ble han politimann, han giftet seg, og fikk fire barn. Det var imidlertid ikke før han ble med som tidsvitne gjennom Aktive Fredsreiser at han delte sin historie med dem.

- Det helvete vi opplevde under krigen var ikke noe jeg ville holde varmt ved å stadig snakke om det. Det ble kanskje slik at en holdt for mye kjeft, sier Torstein.

Når det ble klart at han skulle være tidsvitne når Kragerøungdommene skulle på tur i 2007, så han seg imidlertid nødt til å fortelle.

- De lurte jo på hvorfor jeg skulle være tidsvitne, så da måtte jeg fortelle, sier han.

Galt styresett

Han har ikke tall på hvor mange turer han har vært på, men det har med årene blitt en del. I høst reiser elevene ved tiende trinn ved Kragerø Skole på tur igjen, og Torstein har sagt ja til å være med.

- Hele poenget med disse turene er ikke at skoleungdommen skal få en spennende opplevelse. Det er for at de skal høre og se hvor galt det kan gå med galt styresett, sier han.

Det er viktigheten av at historien blir videreformidlet som driver Torstein til å være med på turene. Han mener at det er opp til de neste generasjonene å fortelle videre.

- De må fortelle videre hva de har lest eller hørt, og det er derfor jeg har sagt ja til å bli med igjen, sier han.

I dag er det ikke mye igjen i den gamle fangeleiren, men restene av den har blitt bevart som museum. Blokk 23, som ble Torsteins hjem i to og et halvt år er jevnet med jorda, men stedet der blokkene stod er markert.

Hvert år reiser tusenvis av skoleungdommer til Sachsenhausen og andre tidligere konsentrasjonsleirer for å få et innblikk i europeisk krigshistorie.

- Jeg har noen ganger lurt på om ungdommene er litt for unge, men det er de som skal skape fremtidens samfunn, sier Torstein.

62 år siden sist

Roar Svendsen ved Kragerø Skole har vært med på de såkalte Polenturene i en årrekke. Han var en av dem som bidro for å få Torstein med på tur i 2007. Da var det 62 år siden han gikk ut av porten en siste gang.

- Vi visste om ham, og at han hadde sittet i Sachsenhausen. På en måte hadde vi bearbeidet ham ganske lenge, og i 2007 sa han ja til å være med oss på tur. Det har kanskje litt å si at jeg har vokst opp i nabolaget, og at vi er trygge på hverandre også, sier Roar.

Han er ikke i tvil om at det å ha med et tidsvitne har en positiv effekt på elevene.

- De får historien mye nærmere enn hvis vi ikke hadde hatt med et tidsvitne. Opplevelsen blir mer konkretisert, sier han.

Læringsutbyttet for slike turer er enormt. I tillegg til å lære om europeisk krigshistorie er de i løpet av en tur innom fag som religion, geografi, matematikk og språk.

Roar har også vært på tur med andre tidsvitner, men forteller at det med årene ikke er mange igjen å ta av.

- Torstein er velorientert og flink til å trekke linjer. Han er flink til å snakke med gruppa, og med på det sosiale. Det vi opplevde var at andre tidsvitner ikke var klare nok, og ikke fikk formidlet historiene til elevene, sier han.

Roar forteller at tilbakemeldingene fra elever og foresatte er utelukkende positive, og at det på turene blir arrangert temakvelder der tidsvitnet forteller om sine opplevelser. På disse temakveldene kommer det gjerne andre skoleklasser som ikke har med seg tidsvitner.

- Det er ingen selvfølge å ha med tidsvitne i dag. Det er en unik mulighet, og noe vi kanskje ikke har mulighet til om noen få år, sier han.