Dette er noen av spørsmålene som svenske Tomas «genusfotografen» Gunnarsson fokuserer på gjennom sitt arbeid som fotograf. Gunnarsson arbeider for å bryte kategoriseringen og stereotypen av det sosiale kjønn i media. Noe som kommer frem i hans alias: genusfotografen, som er «sosiale kjønn» direkte oversatt.

- Det er så viktig at vi får alternative bilder til de vi ser i media, som sier at det kun finnes to måter å være på. Det finnes den «riktige» kvinnen og den «riktige» mannen. Det finnes masse budskap om hva som er normalt og vakkert i samfunnet, at man skal ha hvit hudfarge, at man skal være smal, osv. De fleste par man ser i media er monogame og heteropar.

Med sine gull lakkede negler og grønne glitter genser åpnet han utstillingen «Ungdom. Identitet. Mangfold» mandag 5. Februar. Utstillingen hans inneholder ulike bilder av 19 lokale ungdommer mellom 14 og 19 år, og alle bildene ble tatt i løpet av én dag i januar måned. Det er første gang bildene blir vist, senere skal de utstilles rundt om i Agder. Gunnarsson benytter anledningen til å få klarhet i hva som betegnes som Agder.

- Det er det raskeste prosjektet jeg noensinne har gjort. Vi inviterte ungdommer fra ulike skoler i Kristiansand. Det var nesten som en skolefotografering, bare at de fikk testet ulike normer. Typiske mannlige og kvinnelige bilder. De fikk også blandet dem og prøve noe nytt. De fikk velge sine favoritter selv og kom med egne ideer, så det ble egentlig et samarbeid.

Vil bryte normene for kjønn
Gunnarsson mener at en bra fotograf ikke bare ser kjønn, unngår klisjeer og møter en person. For det finnes tusen måter å være på. Under foredraget tok han opp hvordan kvinner ofte må utstråle varme på bilder. Og veldig sjeldent blir avbildet i en mer seriøs positur, slik som menn ofte blir. Han tok også opp det faktum at det er høy prosent selvmord hos menn, og spekulerte om dette kan ha sammenheng med at menn har vansker med å både vise og kommunisere følelser. Nærhet sitter kanskje litt lengre inne, og menn har også en tendens til å muligens unngå å stille andre menn rundt seg spørsmål om følelser.

- Normer og stereotyper begrenser våre tanker om hvem vi kan være og hvem vi kan bli. Vi trenger bilder som viser oss at vi kan være oss selv. Og at vi ikke må tilpasse oss disse blå og rosa sporene som vi blir plassert i fra da vi er små. Kjønn, seksualitet og religion er jo egentlig bare unødvendige detaljer, vi er alle mennesker. Det tror jeg at jeg får frem gjennom bildene mine, deler han engasjert og ydmykt mens han presenterer bildene sine med en armbevegelse.

Mange av ungdommene som ble avbildet var tilstede unger foredraget, og en av dem delte sine tanker rundt prosjektet.

- Jeg syns det var veldig gøy å være med! Det var interessant å se andre bilder og å utforske. Jeg ble med fordi jeg syns det er viktig med mangfold og å utfordre normer, forteller den unge jenter Hanna til forsamlingen.

Like etter blir ungdommene som er tilstede og har deltatt i prosjektet invitert opp på scenen, for å motta en applaus for deres entusiasme og gode bidrag til utstillingen. Ungdommene smiler til de mange klappende og til hverandre. Noen sjenerte, men alle krye.

Dedikasjon
Gunnarsson har jobbet med lignende prosjekter tidligere, hvor han tar bilder av mennesker som er ikke-binære. Altså mennesker som ikke identifiserer seg med et av de to kjønnene, og det som følger med ved å falle inn under det kjønnet. Blant annet har han gitt ut en bok om nettopp dette med navn ”Bilder som förändrar världen”. Han mener at prosjekter som hans egen utstilling burde bli fremvist overalt, fordi det åpner øyne. Man stiller kanskje seg selv spørsmålet: hvorfor reagerer man så sterkt når man ser bilde av to gutter som holder rundt hverandre? Han ønsker å få reaksjoner fra bildene sine, og at reaksjonene skal føre til reflektering. Damer kan være tøffe og dominerende, og menn kan være følsomme og sårbare. Selv om han kanskje fremstår som en relativt tilbakeholden type, så er han ikke redd for å stille seg kritisk rundt temaer som dette. Og han har selv tidligere stilt opp fult sminket på bilder.

- For fremtiden så håper jeg at alle skal kunne være den de ønsker og gjøre det de ønsker, uten å holdes tilbake av forventningene som er knyttet til kjønnet deres.
Jeg vil at alle skal være seg selv, legger Gunnarsson til med et smil.

[img175989_2LF]

Kjente personligheter
Arrangementet gjestet også Esben Esther Pirelli Benestad (68) som åpnet utstillingen ved å blant annet siterte egne dikt som omhandlet det å være annerledes og mangelen på aksept fra samfunnet.
Benestad har markert seg ved å være en av Norges få åpne transpersoner, og er professor i sexologi ved Universitetet i Agder, samt utdannet lege og spesialist i klinisk sexologi. Og med sitt tydelig nærvær på scenen, så la hun en dyp og tenkende stemning over rommet.
Åpningen ble senere avsluttet med en samtale med samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, som også tok opp det å være annerledes fra normen gjennom identiteten som muslimsk kvinne. I anledning av emnet, så leste hun også dikt fra sin nyutgitte bok «Kvinner som heter menn». Til tross for at en seriøs problematikk ble diskutert, så kombinerte Sumaya Jirde Ali det med både morsomme og sarkastiske kommentarer rundt motstanden hun har møtt på, som den tøffe jenta hun er.