Hvis vi skrur tiden tilbake til landets svøpe ved starten på 1900-tallet, finner vi en folkesykdom som blir intenst skildret i disse dager på Kilden teater. Historien om Anne som dør av tuberkulose bare 22 år gammel kan ses på som stemmen til alle de unge ofrene for sykdommen. På folkemunne ble det ofte kalt for den grå massemorderen, og skapte både angst og fortvilelse blant folk. Ifølge medisinhistoriker Christoph Gradmann var tuberkulose en av de viktigste dødsårsakene på 1800-tallet.

[img235125_2RS]

- Det antas at dødsårsaken til 15% av de som gikk bort var grunnet tuberkulose. Så begynte det en tilbakegang av sykdommen tidlig på 1900-tallet i Norge. Tilbakegangen var ikke forårsaket av noen vaksine eller behandling med antibiotika, men av bedre levekår, sier Gradmann

Farsotten gikk etter de dårligst skodde

Som med en del andre sykdommer så var det de som lå nederst på rangstigen som ble hardest rammet.

- Hvis vi skal se på hva det er som driver en epidemi som tuberkulose, så er sosiale forhold den viktigste faktoren vi kan identifisere. Har du bra forhold med god mat og bolig, så er sjansen for å få sykdommen betraktelig mindre enn hos de fattigste, sier Gradmann

I kampen for å bekjempe landeplagen ble det reist sanatorier. Dette var praktfulle byggverk i landlige omgivelser som skulle hjelpe tuberkulosepasientene. Men sanatorieæraen på 18- og 1900-tallet blir ikke betraktet som noen effektiv behandling i dagens moderne verden sier Gradmann.

-  Den viktigste behandlingen sent på 1800-tallet var klimatisk terapi på sanatorium. Her skulle pasientene være ute i frisk luft, spise næringsrik mat og ha mye ro og hvile. Det fantes også et utall medisinske behandlinger, men vi antar at ingen av dem var særlig virksomme etter dagens vitenskapelige kunnskap. En effektiv behandling av tuberkulosen kom først etter annen verdenskrig, sier han.

[img235125_3LM]

En ny helsekrise?

Heldigvis er tuberkulose så godt som utryddet i den vestlige verden og Norge har i dag under 300 tilfeller per år. Men i andre land som Ukraina er det fortsatt høy forekomst av tuberkulose. Dette kan skape utfordringer for helsevesen i hele Europa når tuberkulosepasientene blir drevet på flukt av krigen. Med flere ukrainske flyktninger på vei til Norge må laboratoriet ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde øke kapasiteten betraktelig. FHI-overlege Trude Margrete Arnesen kan opplyse om at de er godt forberedt på alle flyktningene skal testes for tuberkulose.

- Det er obligatorisk screening for tuberkulose for de som kommer fra land med høy forekomst. Nettopp fordi det er en risiko for videre smitte siden det smitter via luftveiene, selv om den er relativt lite smittsom. Flyktningene skal i prinsippet undersøkes så snart som mulig og senest innen fire uker, sier Arnesen.

Til tross for at helsevesenet er godt forberedt på den potensielle faren så kan det være krevende med antallet flyktninger som kommer på en gang.

- Det norske helsevesenet er i utgangspunktet godt rustet, men når mange kommer samtidig kan det være vanskelig å sikre at alle får undersøkelsen, sier hun.