Under demokratiuka i Kristiansand kom forfatter, modell og skuespiller Tinashe Williamson på besøk. Hun holdt foredraget "Antirasisme for dummies" på Arkivet, freds- og menneskerettighetssenteret like utenfor sentrum. Det var full sal da Tinashe begynte å fortelle om hvordan hun hadde det da hun vokste opp mørkhudet midt på Grünerløkka i Oslo.

Tinashe Williamson
- Jeg har også en drøm. Drømmen min er like stor som Martin Luther King sin, men drømmen min er også at vi skal slutte å kalle en bestem farge fargestift for hudfarget, at vi skal slutte å si, jeg ser ikke farger, og at vi slutter å svare med at jeg er så lei dette krenkehysteriet når folk blir utsatt for rasismen de blir utsatt for, opplyser Tinashe tilskuerne i salen.

Allerede så tidlig som i barnehagen var første gang vesle "Tina", som hun kalte seg for å passe inn, fikk føle på rasismen da hun vokste opp i Norges hovedstad. Der fargela de andre hvite barna tegninger med "hudfarge" på karikaturer av seg selv, mens "hudfargen" de andre barna brukte var ikke slik stakkars Tina identifiserte seg selv. Hun var jo mørk og fant fram tegnestifter de andre barna begynte å kalle bæsjefargen. Nå var hudfargen hennes assosiert med avføring og hun følte seg mindre verdt.

Tinashe gikk gjennom barndommen uten å være stolt av sin egen identitet. Hun var jo like norsk som Ola Nordmann, snakker penere oslodialekt en de fleste, men følte så inderlig på det å se annerledes ut. Humor ble ofte brukt til å le bort rasismen hun opplevde. Det å ikke si i fra, og heller bare drite i det, ble tilværelsen. Hun var ikke en aktiv antirasist selv, før hun plutselig ble gravid i tjueårene.

Tinashe innså at det var på tide å stå opp om mot rasismen. Da var det ikke lenger godt nok å se andre veien. Hun forstod at alle vi som ikke er rasister også trenger å være aktive antirasister, for å hjelpe våre medmennesker med annen etnisitet, kultur eller religiøs bakgrunn, slik at også de kan være stolte likeverdige borgere her i Norge.

Det å være en aktiv antirasist er nødvendig. Tinashe ønsket ikke at sine barn skulle oppleve samme måte hun selv vokste opp på, men visste det ville komme, og gruet seg til samtalen hun måtte ha med barnet sitt i fremtiden. Noen personer hater andre mennesker, mennesker som ikke har ytret seg, gjort noe vondt mot denne personen, men de blir hatet på grunn av hudfargen sin.

Boken "Håndbok for unge antirasister" av Tinashe Williamson, ble utgitt i 2021, og er målrettet mot barn og ungdom, men boken er like gyldig for voksne også.

Like viktig i Kristiansand

Det å peke ut rasisme, og det å si i fra, er et viktig grep vi alle sammen må ta. Det er ikke nok å ikke være rasist lengre, man må være aktiv antirasist for å gjøre noe med problemet. Det er alle våres ansvar som borgere å stå sammen for å inkludere de med annen hudfarge enn seg selv.

[img231595_2RM]

- Alle må heve stemmen og ta til motmæle mot rasisme, sier Jannike Arnesen (H), politisk rådgiver for ordføreren i Kristiansand, til Sørnett.

 

- Ta et eksempel. Hvis ei jente med hijab blir kalt skjellsord på en buss, da har du et ansvar som borger å si i fra at dette ikke er greit. Slike kommentarer kan ikke stå uimotsagt, da får jo rasismen bare ture fremover. Et annet eksempel er kommentarfeltene på sosiale medier, rasistiske ytringer der må også bli satt i lyset, sier Jannike videre.

 

Samsen kulturhus har flere fritidsaktiviteter som er tilgjengelig for alle, uansett hvor du kommer fra eller hva du tror på. Alle skal inkluderes og Heidi Kvalvik gjør sitt beste for at alle skal føle seg velkomne.

[img231595_3LS]

- Jeg tenker at man aktivt må snakke høyt om holdninger og vise hva antirasisme betyr i handlinger i hverdagen, sier Heidi Kvalvik til Sørnett.

- Det høres pompøst ut uten eksempler, men jeg som jobber med unge har et ansvar i å vise dem at vi alle har samme verdi. Det er et ansvar vi alle har, spesielt vi som aldri har behøvd å kjempe for å være den vi er, sier Heidi.