[nggallery id=616]

En ny stein gjøres klar på Fevik Steinindustri i Grimstad. Bak produksjonslokalet står et tilbud som få benytter seg av.
- Dette er gravsteiner som er tatt vekk  ifra kirkegårder i distriktet. Noen av de restaurer vi opp som et billigere alternativ en en ny stein, sier daglig leder ved Fevik steinindustri Espen Hjelmaas.

Kan slette etter 20 år

Etter 20 år får den som er fester (eier) et gravsted tilbud om å fornye leien av stedet gravsteinen står på, for da har liket smuldret opp og man kan begrave en ny person der. Hvis festeren ikke vil betale mer eller ønsker å fjerne gravsteinen, blir den slettet. Da blir den ofte knust i et pukkverk eller så havner den hos de i

steinindustrien som et billigere alternativ.

- Hvis vi mener at steinen kan brukes til noe annet så tar vi den mange ganger bort hit oss.
Det er mange som ringer til oss og spør om vi vil kjøpe gamle stein, hvilket vi ikke gjør.  Men vi fjerner de mange ganger gratis hvis vi kan bruke de til et eller annet, sier han.

Så det er ikke noen som tjener noe på at gravstein blir slettet?

- Nei, det vil jeg ikke si, sier han.

- Alle avgjørelser skal taes på 1-2-3

Hjelmaas forteller  at de selger 20 brukte og 350 nye gravstein på et år.  De som kjøper ny bruker i snitt 15000 kroner, mens de som kjøper brukt gravstein kommer litt billigere ut av det. Han tror at grunnen til at få velger brukt istedenfor nytt, kan skyldes at folk ikke er godt nok forberedt døden.

- Når det er et dødsfall så skal alle avgjørelser taes på 1-2-3. Og da er det mange ganger litt vanskelig å selge inn noe brukt.  Da vil de ha det nytt, fint og flott. De er litt forvirret. Så de er liksom ikke klare for å ta den avgjørelsen om et restaurert gravsted.

Hvorfor tror du at det er slik? 

- Det føles nok sikkert litt feil når man aldri har tenkt på et gravsted og bruke noe som andre har brukt før. Jeg tror nok det er der det ligger, at det føles litt simpelt, sier han.

Kan bli liggende lenge før det skjer noe

[img158801_2RM]

På utsiden av Holt kirkegård i Tvedestrand ligger et titalls gravsteiner som er blitt slettet. Strødd ved et gjerde og delvis inni skogen ligger de og venter på sin siste tur til et pukkverk.  Kirkeverge i Tvedestrand Bjørg Haaland Bjørnstad forteller at stein som er slettet kan bli liggende i over ett år før de blir knust.

-  Det hender at folk ikke betaler festeavgiften og hvis det skjer etter kanskje to eller tre purringer, så tar vi å setter vekk gravminnet rent fysisk.  Så hvis det ikke er kommet noen henvendelser i løpet av et år, så tar vi og sletter steinen.  Men i de fleste tilfeller så kommer de på kirkegården og lurer på hvor det er blitt av gravsteinen.  Så kontakter de oss og betaler, så setter vi steinen på plass igjen, sier Bjørnstad.

Lange distanser til kan være grunn til sletting

Hun tror grunnen til at noen  velger å slette graven, kan være at selve steinen ikke betyr så mye for folk når det har gått mange år.

- Det kan være forskjellige årsaker til det.  Det kan være de synes det koster litt,  det kan være de har blitt gamle og ikke orker å gå på kirkegården lenger, det kan være tanter og onkler som foreldrene synes det har vært greit å ta vare på, men kanskje ikke ungene deres synes det.  Eller det kan være at de bor langt borte, og føler at de ikke har en tilknytning lenger, sier Bjørnstad.

Les mer: Jobber for evig gravsteinliv 

Askespredning aktuelt alternativ for de som ikke ønsker stein

En gravstein får normalt ikke stå lenger enn 50 til 60 år på kirkegården, skal den stå lenger må man søke det kirkelige fellesrådet om lov til å fortsette. Ifølge professor i religionsosiologi ved UiA Ida Marie Høeg har askespredning begynt å bli aktuelt for mange istedenfor en tradisjonell gravstein.

[img158801_3RM]

- Mange nordmenn er opptatt av å være i naturen, som de knytter gode opplevelser eller erfaringer til. D synes kanskje det er viktigere enn det en tradisjonell kirkegård er, og tenker som så  at der må jeg vel kunne ligge når jeg dør, sier hun.

Ikke alle vil ende på en kirkegård

Ifølge Høeg ønsket 11% av Norges befolkning askespredning da de ble spurt i en undersøkelse i 2013. Ikke alle ønsker å ende på en kirkegård.

-  Det å si at det er at det er godt for mennesker å ha en grav og det er godt å ha et sted å gå til når man sørger, synes jeg blir alt for generelt.  For det er faktisk mange mennesker i Norge som både minnes og sørger over sin kjære, som ikke opplever at kirkegården er det stedet det er godt å oppsøke, sier hun.

Folk må få andre holdninger til gjenbruk av gravstein

Tilbake i Grimstad mener Espen Hjelmaas  at gravsteinen har kommet for å bli og han tror at folk må få andre holdninger til brukte gravstein, dersom det skal bli mer brukt  i fremtiden.

- Sånn som i Øst-Europa for eksempel så sparer folk mange ganger hele livet og setter av penger til et gravsted. Men det er liksom ikke tradisjon for å spare til et gravsted i Norge, så jeg tror ikke det kommer til å bli veldig mye mer bruk av brukte steiner. Litt vil det være.

Er det ikke fint nok?

- Egentlig så er det mange ganger den fineste løsningen, men når de aldri har tenkt på det før. Så er det vanskelig å ta den avgjørelsen på få dagers varsel. Hvis det er et felt på kirkegården med mange gamle gravstein blir det mange ganger finere med en gammel så det blir lik stil, sier han.

Hør radioreportasje om sletting og gjenbruk av gravstein.