– Se her! Denne forsiden er vi veldig stolte over. Den fikk internasjonal oppmerksomhet og ble vist på CNN, sier journalist Herolind Beqaj.

Forsiden pryder to store ord. "FUCK YU". Den spiller på løsrivelsen fra det tidligere Jugoslavia når Kosovo omsider erklærte seg et selvstendig land for ti år siden.

Vi besøker det kosovoalbanske mediehuset Gazeta Express. Kontorene deres ligger i øverste etasje i en nokså anonym bygning i Pristina sentrum. Det var en prøvelse i seg selv å finne fram til riktig adresse. Til tross for beskjeden størrelse på lokalene, er det arbeidsplassen til rundt 120 mennesker, hvor 50 jobber for nettavisen Express og 70 jobber for fjernsynskanalen T7. Mediehuset vokser i rykende fart, og vi er spente på å lære mer om deres synspunkter på den kosovoalbanske mediebransjen.

[img184958_2RM]

Fullstendig fri for politisk påvirkning
Mediehuset ble stiftet av en rekke journalister i 2005. Disse journalistene så seg lei av å jobbe for medier med politiske eierskap og dermed sterke tilknytninger til myndighetene. De ville jobbe selvstendig uten noen form for politisk påvirkning.

– Vi startet i all hovedsak som papiravis. Nettaviser i Kosovo var ikke utviklet noe særlig på den tiden. Det vi imidlertid gjorde, var å opprette en nettside hvor leserne kunne laste ned papiravisen i PDF-format. Vi var nok litt forut vår tid, sier Beqaj, som begynte sin karriere som sportsjournalist hos avisen i 2006 ved siden av studier innen datainformatikk.

Satser heldigitalt
Tidene har forandret seg de siste årene for papiravisbransjen. Kosovo er intet unntak. Grunnet økonomiske årsaker, bestemte mediehuset seg for å legge ned produksjonen av papiraviser til fordel for å satse på nettavis i 2013.

– Vi merket fort hvor mye raskere det gikk å produsere nyheter på nett. Eksempelvis dekket vi en politisk pressekonferanse hvor en av våre journalister hadde kontinuerlig kontakt med kollegaen sin på desken, og fortalte hva som ble sagt. Deretter sendte han noen mobilbilder, og plutselig var saken ute i rekordfart. Det var uhørt av på den tiden, og vi fikk mye oppmerksomhet for det, forteller Beqaj, som også er IT-ansvarlig for Express.

Baserte layouten sin på norske Dagbladet
Beqaj fortsetter å vise oss flere forsider de er stolte over. Så kommer det en energisk skikkelse inn på møterommet. Det er direktør Berat Buzhala som tramper inn, etterfulgt av en noe mer tilbakelent sjefsredaktør Leonard Kerquki.

– Dagbladet! Dagbladet, roper Buzhala.

- Unnskyld? vi henger ikke helt med, svarer vi.

– Dere er jo fra Norge? Dagbladet! En av våre grunnleggere bodde mange år i Norge. Da vi skulle designe layouten til avisen vår, baserte vi den på Dagbladet. Vi er veldig fornøyd med den, forteller direktøren entusiastisk.

Buzhala forteller videre at de også baserte overskriftene sine på Dagbladets stil. Korte og konkrete, og gjerne litt "punchy". Denne måten å presentere nyheter på var visstnok helt nytt i Kosovo. Det fanget spesielt interessen hos unge lesere.

Saken fortsetter under bildet.

[img184958_3LF]

– Landets uavhengighet bør gjenspeiles i medienes virksomhet
Vi har i løpet av vår undersøkelsesfase erfart at flere medier i Kosovo lider av direkte og indirekte politisk påvirkning, både på grunn av politisk eierskap og store selskaper som kjøper seg inn i mediene. Dette ser ut til å være noe av grunnen til at Kosovo for øyeblikket ligger på 78. plass blant 180 land kartlagt av Verdens Pressefrihetsindeks. Buzhala forsikrer om at de på ingen måte er påvirket av verken myndigheter eller selskaper.

– Vi har ingen politiske eiere som dikterer hva vi kan og ikke kan skrive eller snakke om. Vi jobbet hardt for vår uavhengighet i Kosovo, og det mener vi bør gjenspeiles i medienes virksomhet. Dessverre er det mange medier som ikke er kommet dit ennå, forteller Buzhala.

Ikke interessert i statlige midler
Sjefsredaktør Kerquki opplyser om at inntektskilden deres kun baserer seg på annonseinntekter.

– Vi får ingen statlige midler. Det er kanskje like så greit, for da kan ingen holde det mot oss på noen som helst måte. Om staten gir oss penger, vil enkelte prøve seg på å forvente støtte i gjengjeld. Det er vi ikke interessert i, slår Kerquki fast.

[img184958_4RM]

I tillegg til nettavisen, etablerte mediehuset nylig sin egen fjernsynskanal med et stadig voksende publikum. De sender både på lineærfjernsyn og via strømming på nettet. På kanalen sender de en rekke programmer, både underholdning, nyheter og politiske talkshow. På det sistnevnte er dessuten Kerquki programleder.

Blir ofte sitert i internasjonale medier
Gazeta Express har brukt mye tid og ressurser på å etablere seg som en seriøs og redelig medieaktør. De har blant annet blitt verifisert på sosiale medier og er ofte originalkilden til flere internasjonale medier.

– Vi er veldig glade for, og ydmyke over, at giganter som New York Times, The Guardian, Bloomberg og Al Jazeera refererer til oss i sakene sine. Det hjelper med å støtte opp under vår kredibilitet, sier en stolt Buzhala. Kerquki og Beqaj nikker smilende.

Terget statsministeren
Direktøren drar også fram en historie de fikk mye oppmerksomhet for.

– Vi gjorde et intervju med daværende statsminister Bajram Kosumi. Han likte ikke våre kritiske spørsmål og ba oss om å ikke publisere intervjuet. Da ble vi provosert. Vi valgte dermed å publisere en kronikk om at det ikke er greit at han som en av våre øverste ledere ville diktere vår journalistiske virksomhet, forteller han.

Bajram Kosumi satt for øvrig ikke lenge som statsminister, og gikk av etter et snaut år som følge av flere skandaler og kritikkverdige avsløringer.

Saken fortsetter under bildet.

[img184958_5LF]

– Myndighetene skader demokratiet
Gazeta Express virker for oss som et friskt pust i den kosovoalbanske mediebransjen. De er vågale, dyktige og ønsker å jobbe som vestlige journalister, ifølge flere i redaksjonen. Men det finnes en mengde andre medier som ikke er like heldige.

– Det finnes mange som ønsker å jobbe som oss. Men ytrer de seg kritisk om myndighetene eller selskaper med mye makt, kan de bli straffet. Ikke anmeldt eller satt i fengsel, men på andre måter, sier Buzhala.

Dette fanger vår oppmerksomhet, og vi ber ham om å utdype.

– Myndighetene kan ramme kritiske medier økonomisk ved å presse selskaper til å ikke kjøpe annonseplasser. Selskapene kan miste miste kontrakter med myndighetene om de ikke gjør som de blir bedt om. Og dessuten kan store selskaper med sterke bånd til myndighetene nekte sine datterselskaper å annonsere hos kritiske medier. Det er et skittent spill, forklarer han.

– Jeg synes det skader demokratiet at myndighetene blander seg på denne måten. Og jeg synes det skader demokratiet at politikere eier store deler av mediene. Ytringsfriheten i Kosovo står faktisk ganske høyt. Derfor synes jeg denne praksisen er trist, legger han til.

– De kan ikke anmelde oss
Buzhala beskriver videre sitt forhold til myndighetene som en "åpen kamp".

– Det er ingenting personlig. Vi bare gjør jobbene våre slik de er ment til å gjøres. Det er mange i myndighetene som ikke liker det. De kan ikke anmelde oss, selv om jeg tror de gjerne skulle likt å gjøre det. Det viser vel kanskje at vi gjør en god jobb, humrer han.

Han forklarer at myndighetene sjeldent stevner journalister, da det ikke akkurat ligger i deres beste interesser å skape martyrer eller helter av journalistene.

– De ønsker ingen helter i fengsel, for å si det sånn, smiler Buzhala.

[img184958_6RM]

Ønsker å være en pålitelig kilde for et bredt publikum
Express-redaksjonen ser lyst på framtiden, og har i det siste begynt å skrive de fleste artikler på både kosovoalbansk, albansk, makedonisk og engelsk for å nå ut til et bredere publikum.

– Vi ser at rundt 30 til 40 prosent av våre besøkende kommer fra utlandet. Mest sannsynlig utflyttede albanere. Vi ønsker å fortsette å være en pålitelig kilde for nyheter uansett hvor leserne våre bor og hvilket språk de snakker, forteller Buzhala, før han legger merke til klokkeslettet.

– Oi! Det var såpass trivelig å snakke med dere at jeg glemte tiden. Jeg må dessverre løpe til et annet møte. Lykke til, avslutter han med et bredt smil og et fast håndtrykk.

Vi takker for oss og står igjen med et håp om at flere kosovoalbanske medier følger i Gazeta Express' fotspor når det gjelder journalistiske verdier og retningslinjer.

Vi har reist til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:

1. Kosovos tuburlente historie


2. Slik dekkes Kosovo i norske medier


3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat


4. Fotograferer norske soldaters liv og virke


5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere


6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen


7. Norges ambassadør: – Kosovo trenger medienes vakthundrolle


8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene


9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media


10. Mitrovica - en splittet by


11. Bildeserie fra Kosovo