Sørnett

De pårørende

Reidunn Gøthesen Scherpf har skrevet boken «Pårørende». Onsdag kveld deltar hun på Kreftforeningens temamøte «Statist i eget liv». (Foto: Portal forlag)

Reidunn Gøthesen Scherpf har skrevet boken «Pårørende». Onsdag kveld deltar hun på Kreftforeningens temamøte «Statist i eget liv». (Foto: Portal forlag)

Da mannen til Reidunn G. Scherpf fikk kreft. Var hun totalt uforberedt og hun fant heller ingen litteratur som kunne hjelpe henne som pårørende. Nå har hun selv skrevet den boken som manglet.

Publisert:

 

Hun er nå forfatteren bak boken «Pårørende» som blir gitt ut 3. mai. Scherpf går gjennom ulike temaer som hendte da hennes mann ble innlagt på sykehuset med kreft. Hennes ektemann var teatersjefen, Alex Scherpf. Da han fikk diagnosen kreft leitet de begge to etter litteratur som kunne hjelpe dem i prosessen som stod foran dem.

- Det er ganske tøft når konsekvensen gjelder deg. Du har hørt om kreft, men du har ikke skjønt hva konsekvensen egentlig er, forteller Scherpf.

Boken er delt i to deler. Den første delen handler om reisen til ektemannen og henne selv. Der forteller hun om hvordan det er å være pårørende ved ganske tøffe prosesser ved sykdom. Den andre delen handler mer om det praktiske en kommer borti under reisen.

- Innholdsfortegnelsen er enkel. Den er laget sånn at man kan bla i boken sånn som en vil. En trenger ikke lese boken fra A til Å, en kan heller gå inn på det temaet en ønsker å lese, beskriver Scherpf.

Hun går inn på prosessene om hvordan det er å komme inn på sykehuset, det å møte et helseapparat som ikke en har vært før, møte et helsevesen med et helt annet språk enn en er vant med og om ord som en må lære konsekvensene av.

Scherpf beskriver hvordan det var for henne i de ulike situasjonene. I boken gjennomgår hun ulike følelser som frykt og sorg, som blir forsterket og kan være spillebrikker som kan endre deg som person.
- Det er sånne ting en må være forberedt på, det er at det endrer deg som menneske når du går inn som aktiv pårørende for en som er alvorlig syk.

Er det riktig at du lagde denne boken som en sorgprosess?
- Nei, det gjorde jeg ikke, det er det mange som spør om. Det har jeg i grunnen aldri tenkt på. Fordi Alex og jeg leitet selv etter litteratur rundt dette temaet og vi fant ingenting. Etterpå skrev jeg en artikkel til sykehuset, den avdelingen vi var en del av, om hvordan det var å være pårørende, hvordan jeg opplevde det. Det var egentlig forløperen. Jeg hadde ikke tenkt til at det skulle være en del av en sorgprosess.

Var det da for å opplyse andre om hva som kan skje?
-Ja, rett og slett. Og for å få et verktøy og ideer om hvordan det er å være en del av et sånt apparat.  

[faktaboks]