Sørnett

- Det er ikke kjekt at folk later som de hører hva jeg sier

Olav Hoel er er mer avslappet sammen med venner og familie - og stammer mindre med de. Slik er det ikke for alle. Enkelte stammer mer hjemme fordi de ikke tenker på forskjellige teknikker for å unngå stamming. Foto: Katrine Eide

Olav Hoel er er mer avslappet sammen med venner og familie - og stammer mindre med de. Slik er det ikke for alle. Enkelte stammer mer hjemme fordi de ikke tenker på forskjellige teknikker for å unngå stamming. Foto: Katrine Eide

Olav Hoel på 22 år er en av mange som siden barndommen har hatt talevansker. Han møter få begrensninger i hverdagen, men merker at han stammer mer når han er stresset.

Publisert:

Olav opplever også at  folk ikke tør å spørre han om å gjenta, om de ikke forstår hva han sier. Selv  tror han det kan være fordi folk er redde for å bry ham. Likevel vil samfunnsfagstudenten mye heller repetere seg selv, enn å høre folk  svare: «Å, ja!» - for like etterpå å gjennomskue at de ikke har fått  med seg hva han snakker om. Olav fullførte i vår journalistutdanningen ved  Mediehøgskolen Gimlekollen.

Stamming er kjent for  å kunne påvirke samvær med andre mennesker fordi den kommunikative delen er så  vesentlig. Olav lar ikke stammingen stoppe ham. Han prater med de han vil, når  han vil.

- Hvis det er noen jeg  føler jeg skulle sagt noe til. Så sier jeg det. Det er det samme om det er en  butikkdame eller klassekamerat. I diskusjoner i klassen pleier han ikke å rekke  opp hånden.

- Da kan jeg risikere  at det blir stille et par sekunder før jeg får frem noe!  Det er bedre å  bare «buse» ut med det når det er ledig, og jeg er klar, smiler  han.

Han oppfordrer folk  til å ikke fullføre setningen til de som stammer.

- Noen ganger stopper  det litt opp, det blir stille- og da vil jeg gjerne fullføre selv. Som regel tar  også den andre feil av ordet jeg har tenkt å si uansett, sier Olav engasjert.

Behold  øyekontakten

Logopedene Eli  Tendeland og Ottar Wik ,ved Kongsgård skolesenter, forteller at det er to  hovedområder man jobber med i forhold til stamming. Gjennom å snakke om  følelsene og tankene rundt sin egen stamming og lære seg å akseptere den, skaper  det mindre prestasjonsangst og stress. På det andre området jobber de med den  tekniske delen av taleflytproblematikken, gjennom forskjellige pusteteknikker  o.l. Logopedene understreker at de to områdene henger sammen. Angsten for å  stamme kan nesten være et større problem enn selve stammingen. Slik kan det  dannes en ond sirkel. På den andre side er det enkelte som  jobber teknisk for å stamme mindre ute blandt folk, mens de hjemme slapper mer av, og dermed stammer mer forteller Tendeland.

- Behold øyekontakt  når du prater med folk som stammer. På den måten viser du at du ikke er brydd og  har tid til å vente, oppfordrer Wik.

For lite  logopeder

[img74040_2RM]

Det er generelt  vanskeligere å bli henvist til logoped nå enn for noen år tilbake - fordi NAV  har kuttet ned støtteordningene. I grunnskolen klarer heller ikke alle lærere å  fange opp elever som trenger logoped, mener Bjørn Olav Grønbeck, leder for NIFS,  Norsk interesseforening for stamming.

NIFS er en  organisasjon for personer som stammer, pårørende og logopeder. De har nasjonale  treff, fagseminarer og konferanser. Grønbeck mener at behandlingstilbudet er  dårlig, fordi mange kommuner ikke prioriterer logopeder, og at de som stammer da  ikke blir kartlagt på rett måte. Han har selv ikke fått med seg noen markeringer  av dagen i dag, men understreker at det har vært litt å finne i lokale medier  omkring.