Innvandrere bestemmer selv hvor mye de ønsker å integrere seg, ifølge Birgith Ness handler det om å stille seg villig til å følge noen enkle krav.

-Ja, det er viktig at de sklir inn i det norske samfunnet. Men de må ta ansvar på lik linje som oss etniske nordmenn.  Det er viktig at de holder løftene sine, samtidig som at de følger de norske reglene.  Når de senere kommer seg ut i jobb, skal ikke deres etniske bakgrunn ha noe å si, mener Ness.

Les hva innvandrere tenker om integrering

En hjelpende hånd[sniplet faktaboks]

I Kristiansand kommune er det flyktningtjenesten som har oppgaven med å ta seg av nye innvandrere, de er delt opp i fire avdelinger. Blant annet jobber de med kommunal bosetting av enslige mindreårige flyktninger, kommunalt mottak og bosetting av flyktninger. De skal gi råd og veiledning og bidra til at barn får en meningsfylt fritid. De har også ansvar for introduksjonsprogrammet, et program som skal bidra til en lettere og raskere integrering av våre nye landsmenn. I pakken får de norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder dem til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet.

Samtlige kommuner i Norge er pliktet til å tilby introduksjonsprogrammet. Formålet er å gi en språklig opplæring, samtidig som innvandrerne lærer og forstå det norske samfunnet.  Videre skal det hjelpe innvandrerne til å bli klare for jobb eller utdanning senere.  Hver enkelt for tilbud om to års opplæring, men med mulighet til forlengelse til tre år. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom kommunen og NAV.

Godt tilbud

Flyktningtjenesten har et godt samarbeid med voksenopplæringen, som har ansvaret for språkopplæringen.  De gjør i følge Ness en viktig jobb i integreringsprosessen.

- Ja, vi har et veldig godt samarbeid med voksenopplæringen. De er meget dyktige på sitt felt. Skolene ser hvilke nivå de ulike deltakerne er på, deretter får de hjelp ut ifra det. De som er analfabeter får tilbud om mye mer hjelp, forteller Ness.

I Norge får flyktninger og innvandrere 250 timer norsk opplæring og 50 timer samfunnskunnskap. De som søker asyl, arbeidstillatelse eller familiegjenforening må betale for sine timer. Flyktninger har krav på gratis timer, så lenge de blir gjennomført innen 3 år.  De kan ha opptil 10 % fravær, deretter må de betale for timene som tas opp igjen.  Totalt får de tilbud om hele 3 000 timer hvis de ønsker det.

-Tilbudet vi har her ved Kongsgård skolesenter er bra, jeg får inntrykk av at det er mange som benytter seg av dette. Men hvor mange prosent som deltar her i Kristiansand er vanskelig å si, det blir alt for generelt, sier ansatte ved skolesenteret.

Totalt er det cirka 500deltakere på språkopplæringen på Kongsgård skolesenter.

Får tak over hodet

En av de største utfordringene for en kommune er å gi boplass til flyktningene som kommer. Dette er noe Kristiansand kommune jobber mye med.

-Ja, dette er veldig viktig å gi de en plass å bo.  For enslige mindreårige har vi seks, snart syv døgnbemannede bokollektiv tilgjengelig.  Fra de fyller 18 år får de også tilbud om å bo i hybelbygg med tilsyn, sier Ness smilende.

Selv om tilbudet er bra, mener Ness at det er mer som må gjøres. Helst er det de som går fra stadiet ungdom til voksen som i fremtiden skal få mer hjelp. Det skal utvikles en modell for mindreårige noe NAV jobber aktivt med. Dette skal bidra til at de unge voksne skal få en best mulig start. De som er i alderen 18 til 20 år trenger nærmere oppfølging.

-          Vi nordmenn har fremdeles foreldre å støtte oss til, noe ikke alle innvandrere har. Derfor etablerer vi et bedre oppfølgingsapparat. Slik blir overgangen lettere. Vi skal følge de jevnere opp. Dette vil ikke koste noe mer, vi endrer bare bruken. Vi ønsker jo at de skal bli gode samfunnsborgere, forteller Ness entusiastisk.

Fornøyd ordfører

[img29531_2RM]

Ordfører Per Sigurd Sørensen er veldig godt fornøyd med innsatsen kommunen gjør for flykningene som kommer. I fjor fikk Kristiansand kommune Bosettingsprisen, da de var den beste byen i Norge til å bosette og integrere flyktninger.

-Dette jobber vi veldig mye med. Vi har alltid hatt som politikk å ta inn de vi får plass til. Vi har bygd opp en kjempekompetanse på det å ta imot folk, få de utplassert og gi de en bolig. Det vi fikk prisen for var innsatsen mot enslige mindreårige.  De er en sårbar gruppe, uten familie eller nettverk. Her har det blitt gjort en kjempejobb hos oss og slik skal ungdommen få den hjelpen de trenger, forteller Sørensen.

Les og se klipp om hvordan innvandrerforeninger fungerer

Les også om kvinner og integrering