Sørnett

– Kondomdressykling for overklassen

TRENINGSTUR: Øivinn Bruce er ute på en treningstur over Gimlekollen. Foto: Morten Lind Vårum

TRENINGSTUR: Øivinn Bruce er ute på en treningstur over Gimlekollen. Foto: Morten Lind Vårum

De rike og vellykkede trener og lever sunt. Ulike livsstiler kan gi et klassedelt samfunn.

Publisert:

 

- Det vi ser er en stor del av befolkningen som nærmest lever og ånder for en sunn livsstil, mens en annen del velger å ikke bry seg. Vi er i ferd med å få et todelt samfunn, sa Viggo Lütcherath (KrF), under tirsdagens møte i Helse- og sosialstyret.

Sosiale skiller

Hans Otto Lund (H) sa seg delvis enig i klasseskillet Lütcherath mener er i full fremmarsj.

[img119589_2RM]

- Det er visse deler av folket som ser på en sunn livsstil som et høysosialt fenomen, for eksempel dette med kondomdressykling, smilte Lund, som også trakk frem Kristiansand som Norges beste sykkelby. Han mente imidlertid at det finnes flere lavterskeltilbud for folk som vil leve sunnere.

- Jeg vil også trekke frem at mange års arbeid ligger bak gode grøntarealer som er åpne for alle. Folk kan mer eller mindre snuble ned fra trappa si, og så er de ute i et grøntareal og kan bruke naturen.

Lütcherath påpekte at han er klar over lavterskeltilbudene, men at han likevel opplever at et skille i befolkningen er på vei:

-  Jeg synes man skal se det jeg nå opplever kommer. I Oslo er levealderen er betydelig kortere på øst- enn på vestkanten. Dette vil vi kunne oppleve også i Kristiansand, fastholdt han.

Dyrt å leve sunt og miljøvennlig

Azam M. Mansoor (AP) rettet søkelyset mot matvaner og priser. Han viste til veldokumentert forskning om sammenhengen mellom å spise mye kjøtt og mettet fett, og høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer.

- Vi leser i avisen at vi kan kjøpe kjøtt for 40-50 kroner kiloen, mens når det gjelder fisk, så koster det kanskje 150 kroner kiloen. En annen ting er at når man produserer ett kilo oksekjøtt, koster dette det samme som å produsere ti kilo korn, som kunne ha mettet ti familier. Altså kjøper vi mat som hverken er bra for helsa eller miljøet, fastslo Mansoor.

- Man kan slutte å snuse før generasjoner har blitt syke

Mansoor viste også til undersøkelser om kronisk betennelse i kroppen hos røykere.

Lütcherath trakk frem negative sider ved at så mange av de som slutter å røyke, begynner å snuse.

- Dette med snus er et problem Folkehelsemeldingen må ta innover seg, og se alvorlig på, sa han.

Lund var tydelig enig:

- Snus må tas på alvor på tross av at det fremdeles ikke finnes tilstrekkelige forskningsresultater. Man trenger ikke å vente til generasjoner har blitt syke av dette også, før man velger å slutte, sa han.

Norske alkoholvaner gir utfrysning

At alkohol er et utbredt problem var alle i Helse- og sosialstyret enige i.

- Mange av våre nye landsmenn er ikke vant med den alkoholbruken vi ser her til lands. De blir kanskje ikke med på lønningspilsen, fordi det ikke føles akseptert å ta seg en brus. Dette kan bidra til å øke distansen mellom folk, avsluttet  Lütcherath.

Andre momenter fra Helse- og sosialstyret kan du se her:

http://youtu.be/1WlI_HYI_qQ