Sørnett

Kristiansand tar imot flere flyktninger

Heidy Døsvik, fra introduksjonsavdelingen i NAV. Foto: Joakim Fossan

Heidy Døsvik, fra introduksjonsavdelingen i NAV. Foto: Joakim Fossan

Kristiansand kommune blir stadig mer fargerik. I 2014 øker antall flyktninger som går gjennom de kommunale integreringsprogrammet med en tredjedel.

Publisert:

I slutten av august kom et fly med 38 flyktninger fra en leir i Syria til Kjevik. De nyankomne flyktningene blir en del av de omkring 280 personene som i løpet av året går starter på et program som Kristiansand kommune har for nyankomne flyktninger.

Varaordfører Jørgen Kristiansen sier at i forhold til innbyggertall bosetter Kristiansand tre ganger mer enn Stavanger, og nesten ti ganger mer enn Oslo.

- Jeg er fornøyd med at vi kan bidra med integreringen, og det har vi all mulig grunn til å være. Det er ikke uten grunn at vi ble kåret til Norges beste bosettingskommune, forteller Kristiansen.

Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forteller at kommunene får 618.800 kroner pr. flyktning som deltar i integrering. Det betyr at Kristiansand kommune får 23,51 millioner kroner for å hjelpe de 38 syriske flyktningene inn i det norske samfunnet. Totalt får kommunen over 173 millioner kroner for alle de 280 flyktningene som i år startet på integreringsprogrammet.

- Jeg tenker at Kristiansand kommune har valgt å ta et samfunnsoppdrag og gi hjelp til de som trenger det, sier leder for introduksjonsprogrammet i Nav, Heidy Døsvik.

Før de kan begynne i programmet er de nødt til å gå gjennom flere tester og informasjoner. Barn blir meldt inn i barnehage, alle skal gjennom helsetester og bli intervjuet av politiet hvor de får innføring i norske lover og hva som forventes av dem. Alle flyktningene får så tildelt et personnummer, men dette kan ta mellom en og tre måneder. Deretter starter de i introduksjonsprogrammet.

Introduksjonen

- Når de har fått personnummer begynner de i introduksjonsprogrammet, som vil finne sted på Nav’s kontorer ved domkirken. Dette er en rett og plikt for alle som kommer for å bosette seg i Norge, sier Døsvik.

I programmet er det obligatorisk plikt til norskopplæring og samfunn- og arbeidslivskunnskap. Men før de kan gå ut i jobb, må de gjennom de to årene introduksjonsprogrammet varer. De får lønn når introduksjonsprogrammet starter.

- Det er noen som har praksis ute i arbeid, siden noen ikke lærer like godt på skolebenken. Kongsgården skolesenter har ansvaret for denne opplæringen, fortsetter Døsvik.

Kostnaden

De 38 flykningene som ankom i Kristiansand i slutten av august var i flykningleirer før de ble sendt av FN til Kjevik flyplass, og har dermed ikke vært gjennom asylmottak. De kan ikke norsk, og alt er nytt for dem.

- For å gi flykningene en god start og gi dem en riktig og god oppfølging, har vi fått ekstra ressurser i form av midlertidige stillinger, forteller Døsvik.

- Hvor mye ekstra koster introduksjonsprogrammet?

- Det koster en del. Det er møtevirksomhet, hvem gjør hva, koordinering, hvem ringer til tolk, hvem kjører de hit og dit. Vi har som sagt fått ekstra stillinger i forbindelse med dette. Utover det må vi prioritere ressursene vi allerede har for å imøtekomme behovene deres, sier Døsvik.

Kristiansen forteller at det er for tidlig å si hvor mye det vil koste, siden de ikke vet hvor mye hjelp flykningene trenger.

Integreringen

Når introduksjonsprogrammet er ferdig skal flykningene kunne komme seg inn i arbeidslivet her i Norge.

- Vi jobber mye med arbeidsgivere ute i jobbmarkedet. Det er viktig for oss at arbeidsgiverne er trygge på at vi følger opp flykningene, samtidig som flykningene kan vise hva de kan. Jeg føler at vi har kommet langt, men vi kan hele tiden blir bedre, sier Døsvik.

Hun forteller at tilbakemeldingene fra flykningene har vært positiv, men at det er mye nytt å sette seg inn i.

- De er opptatt av å prøve å bli integrert og skal nå finne ut av hvordan det norske systemet og kulturen funker. Samtidig er mange av dem preget av hvordan det går med familien hjemme i Syria, og traumer de har gått gjennom. De har opplevd mye, avslutter Døsvik.

Hør radiosaken her: