I et drivhus på Lund lukter det friskt og sommer. Rundt omkring står det masse grønne planter under kunstig sollys, og venter tålmodig på våren.

- Vi dyrker dem tidlig slik at de skal få tid til å gro. Plantene skal både plasseres rundt i byen og selges til privatpersoner til våren, forteller Jeanett.

Jeanett Büsing er nestleder på gartneriet i Parkvesenet. Her har de nylig dyrket erteblomst, som skal pryde gatene i byen når våren kommer. Hun forteller at erteblomst tiltrekker seg bier, og blomsten er derfor en viktig faktor for å hjelpe bestanden. Den har lang voksetid, så derfor er dette den første blomsten de dyrker i år. I tillegg sår de også planter som tiltrekker seg sommerfugler her inne.

[img190821_2LF]

Konsekvenser for økosystemet

I en rapport lagt frem av Biological Conservation, kommer det frem at 40 prosent av verdens insekter er utrydningstruet. Videre står det at den totale bestanden har redusert med hele 2,5 prosent de siste årene.

- Kraftig tilbakegang i antall insekter vil ha konsekvenser for hele økosystemet, og dermed oss mennesker, forteller professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anne Sverdrup-Thygeson.

Thygeson er også forfatter av boken Insektenes Planet, og hun forteller at hun er bekymret for de nye funnene i rapporten.

- Vi trenger insektene til pollinering, nedbrytning og jorddannelse, og til å være mat for andre dyr. En dramatisk reduksjon av antall insekter vil påvirke disse prosessene, forklarer hun.

Rapporten er basert på 73 andre forskningsrapporter på insekt fra over hele verden. Samtidig presiserer Sverdrup-Thygeson at det er lite realistisk at alle verdens insekter kommer til å forsvinne i nærmeste framtid, på grunn av at det finnes så mange forskjellige arter. Hun legger også til at det er vanskelig å finne konkrete tall, fordi det finnes for lite målinger av insekter over tid. Men at arter er på vei til å dø ut, det er hun sikker på.

- Det er viktig å være klar over at tallene er basert på et begrenset antall studier, som dekker en meget liten andel av klodens insekter. Men det er skremmende tall, og det er liten tvil om at mange insekter er på kraftig retur, forteller hun.

Bier og sommerfugler mest truet

Miljøorganisasjonen Sobima jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Lene Liebe Delsett er politisk rådgiver i organisasjonen. Hun er også enig i at det er en mangel på forskning av insekter. Hun forteller videre at de har vært bekymra i Sobima for denne utviklingen lenge, men hun anbefaler folk å ikke gi opp, men heller se løsninger på hva som kan gjøres.

- Man drar dataene litt langt ved å si at alle insekter er utrydda om 100 år. Vi har ikke god nok forskning fra hele verden til å dra en sånn konklusjon. Løpet er ikke kjørt, ta det som en “wake up call” og begynn å gjøre ting, forteller hun.

Hun forteller videre at en av årsakene til den store reduseringen er hvordan vi produserer mat, både internasjonalt og i Norge. Hun sier at det ikke er like ille i Norge som i resten av verden, men vi må likevel tenke mer på hvordan produseringen foregår.

- Vi har en såkalt monokultur, at alle plantene blir planta på samme område. Det er ikke noe bra for insektene. Det handler om å bruke mindre plantevernområder, ha mer dyr på beite og sette av områder så vi kan ha blomsterenger, forteller hun.

På Artsdatabanken og den norske rødlista for arter, står 4355 arter oppført som truede. Av insekter er det sommerfugler og bier som er de mest truede artene i Norge. 

[img190821_3LF]

Små ting hjelper

Thygenes forteller videre at det er mye man kan gjøre for å ta bedre vare på insektene, både på det politiske og det personlige planet. På det politiske planet må vi tenke på insektene når vi tar beslutninger som gjelder hvordan vi bruker arealene våre, forklarer hun.

- Intensiv arealbruk er den aller største trusselen, og det gjelder både jordbruket, skogbruket og i byer. Insektene må inn i arealplaner og offentlige utredninger, jordbruksforhandlinger og statsbudsjett, forklarer hun.

“DETTE ER PÅ MANGE MÅTER INSEKTENES PLANET”

På det personlige planet, anbefaler hun å bli mer nysgjerrig på småkryp og lære de unge om alt det rare, men også nyttige de gjør.

- Snakk pent om småkrypene! Mer konkret kan du gjøre hagen eller balkongen din et bedre sted for blomsterbesøkere, ved å sørge for at du har blomster som gir nektar og pollen gjennom hele sesongen. Dette er på mange måter insektenes planet, sier hun.

På gartneriet forteller Jeanett Büsing at de i tillegg gror krydder, som også hjelper til i forhold til hvordan man produserer mat. Hun sier også at det er mye man kan gjøre hjemme for å gi en hjelpende hånd.

- Det er ikke så mange som kjøper planter lenger på gartnerier som dette og lignende. Mange dyrker selv hjemme, og det er jo kjempefint det også, smiler hun.