- En grunn til dette kan være at det var en for stor bestand på 80 og 90 tallet som man ikke har klart å redusere til et bærekraftig antall. Den er redusert nå, men har fortsatt dårlig bestandskondisjon. forteller Katrine Skajaa Gunnarsli, rådgiver bærekraftig utvikling Agder fylkeskommune.

Målet er at elgen i Agder skal få en god bestandskondisjon. Grunnen til at den fortsatt er lav kan skyldes flere forhold; klima, tilgang på mat og mer. For å lage et litt svart-hvitt bilde av situasjonen kan man si at det har vært for mye elg, og det har ført til problemene nå.

Et fasitsvar for denne situasjonen er umulig å fastslå ettersom det er et sammensatt problem hvor flere faktorer spiller inn. Espen Åsan var med å utvikle rapport med Agder fylkeskommune om elg i Agder. Han nevner Klimaeffekt, lite og dårlig forkvalitet, og tidlig spiring av vegetasjon i forhold til kalvingstidspunkt, som noen årsaker til problemet.

[img232533_2RM]

- Våren kommer tidligere i sør mens tidspunkt for kalving ikke skjer tidligere, slik at det kan bli en mismatch. Det er mange teorier om emnet. Noen antar også at parasitter har en del påvirkning, uten at vi vet noe sikkert. Enda en grunn er “morseffekt”. Morseffekt betyr i denne sammenhengen at dyr som er født små, forblir små resten av livet. De blir senere kjønnsmodne og føder ofte små dyr, som igjen får dårlig kondisjon, forklarer Åsan.  

Han forteller videre at tilgjengelig beite og lite kvalitetsmat er også en faktor. Mat, god mat og ros-arter (rogn, osp, selje og vier) er viktig for elg, men disse plantene er i snitt overbeitet i regionen. Trolig har det vært overbeite i 30-40 år i Agder. På 80-90 tallet var man litt for sent på banen med nedskyting. Rundt begynnelsen av 90-tallet ble det skutt mye elg. Dessverre ble bestanden skutt skeiv og det hjalp ikke problemet.

- Vi endte opp med å overbeskatte hanndyr. Det er ofte de største, sterkeste dyrene som overlever og reproduserer, “survival of the fittest”. Et resultat av jakt har trolig ført til at det kanskje ikke er de beste dyrene som formerer seg. Vi regner med at rundt 90-95% av elgens dødelighet skyldes jakt, og da kan man anta hvilken effekt jaktseleksjon har i forhold til naturlig seleksjon. Eksempelvis at mindre levedyktige dyr også får formert seg mer enn ellers, sier Espen Åsan.

Nok en hypotese på dette problemet, i følge Åsan, er at de mildere vintrene i sør har ført til at skranten elg overlever. Ettersom det ikke er like mye dyp snø her som i nord er det lettere å finne mat her om vinteren, som kan føre til at skrantne dyr ikke har bøtet med livet. Faun Naturforvaltning mener at tettheten av elg må holdes nede. Lav elgtetthet gir mer mat per individ og bedre vekstbetingelser for elgen. Hvis det ikke jaktes elg, vil bestanden kanskje øke og dermed fortsetter overbeiteproblematikken, avslutter Åsan.