Sørnett

Vil lære samfunnet om førstehjelp ved selvmordsfare

Tove Gundersen, Generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Foto: Erik M. Sundt

Tove Gundersen, Generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Foto: Erik M. Sundt

Generalsekretær i rådet for psykisk helse, Tove Gundersen reagerer på mangel av forebygging til selvmord-tiltak. Mens i Kristiansand arrangerer VIVAT Selvmordsforebygging kurs i førstehjelp ved selvmordsfare i februar.

Publisert:

Den 25-26. Februar arrangeres det et kurs om førstehjelp ved selvmordsfare i Kristiansand. Dette er et kurs som har formål om å lære folk i uansett yrke og alder til å kunne utøve førstehjelp til personer som er i selvmordsfare. Kurset foregår altså i to dager, og gjennomføres i form av forelesninger, filmer, diskusjoner, erfaringsutveksling og praktiske øvelser. Kurset skal danne et verktøy som består av kunnskap og ferdigheter, slik at man lettere kan oppdage mennesker som har det vanskelig og som kan være i selvmordsfare.

Målet er at man til slutt skal klare å være i stand til å lage og iverksette en plan for utsatte mennesker, hvor målet er å berge livet deres.

- Er selvmord bare et helseproblem?

Generalsekretær i rådet for psykisk helse, Tove Gundersen har sammen med Cathrine Th. Paulsen, (Redaktør i magasinet Psykisk Helse) laget et debattinnlegg som handler om problemstillingen med selvmord i Norge. De drar frem at Helseministeren og departementet hans jobber med en handlingsplan mot selvmord. Det er bra at det arbeidet gjøres, men de spør og utdyper:

- Er selvmord bare et helseproblem? Er det ikke et samfunnsproblem? Barn og unge måles daglig og ukentlig på skolen, på sosiale medier, i idrett og fritidsaktiviteter. Alle, uansett alder, pepres med selvhjelpsbøker, kostholdsråd og treningsprogrammer som skal gjøre deg til «en bedre versjon av deg selv». Helsen, karrieren og lykken må du ta ansvar for selv. Det vil si at du også må ta skylden for at du mislykkes.

De svarer seg selv med:

- Nei, det er ikke slik. Storsamfunnet kan ta seg sammen. Det er snakk om tiltak mot mobbing, tilbud til barn og unge på fritiden, tilgang til helsetjenester, rask psykisk helsehjelp, god foreldrestøtte og redusert økonomisk ulikhet. Vi rår over så mange virkemidler og har gode muligheter til å finne felles løsninger for å gi alle gode liv. Det gjelder å se sammenhengene. Det gjelder å ville det. Nok.

674 selvmord i året er statistikk. Men 12 sønner, døtre, venner, fettere og kusiner, mammaer og pappaer som tar livet sitt på en uke er ikke det

Et av virkemidlene som de etterlyser her, kan være dette kurset som arrangeres senere denne måneden. Det krever mot å si at man har det tøft med seg selv, men hvis man kan lære seg å plukke opp signaler om dette så får man kanskje muligheten til å hjelpe de som trenger det.

For mange er selvmordstallene bare statistikk. Men veldig mange mennesker opplever en gang i livet å møte en situasjon der noen de kjenner tar livet sitt. Det kan være en beinhard opplevelse for pårørende.

- Tall er abstrakt. 674 selvmord i året er statistikk. Men 12 sønner, døtre, venner, fettere og kusiner, mammaer og pappaer som tar livet sitt på en uke er ikke det, opplyser Gundersen og Paulsen.

[img204726_2RM]

Øyvind Dåsvatn er kontaktperson som kursleder ved VIVAT Selvmordsforebygging

Han forteller at dette kurset først ble dannet nord i Canada, som følge av økt selvmordsstatistikk og mangel på pleiere til å hjelpe mennesker med psykiske smerter. Kurset er utviklet av LivingWorks i Canada og brukes internasjonalt under betegnelsen ASIST (Applied Suicide Intervention Skills Training). Universitetssykehuset i Nord-Norge fikk øye på dette etter hvert, og fikk det innført i Norge i 2000.

- Så i år har vi 20-årsjubileum, skyter Øyvind Dåsvatn inn.

Har selvmordstatistikken økt i Norge?

Øyvind er litt forsiktig i svaret på om man kan påstå at det har vært en økning i statistikken.

- Det er vanskelig å si at selvmordsraten har gått opp på et merkbart nivå. Hvis man tar en titt på tabellen inne på Dødsårsaksregisteret, så ser man at antallet beveger seg opp og ned, men ligger som regel på tall mellom 500-700 dødsfall årlig i denne kategorien. Det er ikke slik at antallet vokser seg større år etter år, det er ikke noen økende tendens. Så derfor blir det litt feil å si at selvmordsraten i Norge blir større og større.

På spørsmål hvordan statistikken ser ut i Agder, svarer Øyvind Dåsvatn kort:

- Sammenlignet med resten av landet, så er Agder-regionen nokså gjennomsnittlig på antall selvmords dødsfall i året.

Dødsårsaksregisteret gir oss et lignende svar på Agder, som vi ser på nasjonalt grunnlag. I perioden 2008-2018 ligger antallet mellom fem og 14 selvmord i året, der det går opp og ned mellom hvert år. Det er ingen merkbar økning å dokumentere.

[faktaboks]

Viktig lærdom

Øyvind Dåsvatn synes det er et nyttig kurs å ta del i.

- Man blir ikke en terapeut av dette kurset, men man lærer seg å være til hjelp for personer som kanskje ikke har mot nok til å tørre og fortelle at de har det vanskelig, forklarer Dåsvatn.

Han forteller at man kan dra litt paralleller med førstehjelp med HLR (Hjerte og Lungeredning).

- Din rolle i en slik sak er å sørge for at personen klarer seg der og da, til den profesjonelle hjelpen er til stede. Hvis denne lærdommen når mange folk og gir en bedre forståelse for psykisk helse, blir det interessant å se hvordan effekten påvirker statistikken, sier han.

Har det vært noen effekter av kurset?

- Vi får mange tilbakemeldinger om deltakere som har brukt det de har lært i konkrete situasjoner, ellers må jeg henvise til en artikkel i Suicidologi, skrevet av Anette Seierstad Skrindo og Aleksandra Sæheim ved Universitetet i Oslo.

Her står det at det er gjennomført flere kvalitative studier og evalueringer av «Førstehjelp ved selvmordsfare» i Norge, disse konkluderer med at "...kurset gir mot og trygghet i samtaler om selvmordstanker og selvmord og at hjelpere opplever seg bedre i stand til å intervenere og gi førstehjelp ved selvmordsfare etter kurset", står det i artikkelen.