Utviklingshemmede som bor i institusjon eller egen bolig er ofte avhengig av den maten de blir servert av de ansatte. Derfor vil kommunen nå sette de ansatte på skolebenken. Målet er at de skal hjelpe de utviklingshemmede til et godt og sunt kosthold. De ønsker å bevisstgjøre at den lille ekstra "kosen" kan føre til flere tusen ekstra kalorier daglig.

- Dette er noe som er nøvendig, dette er noe som trengs. Det vi ønsker å oppnå er å få ernæring inn i arbeidsdagen til de ansatte. Vi ønsker å ha fagpersoner innad i de ulike gruppene, og ønsker på denne måten å heve kompetansen deres, forteller Jarle Hansen Ståle, prosjektleder hos Kristiansand kommune. I løpet av høsten skal det også bli arrangert fagdager og workshops for de ansatte.

 

Forskning viser fedme

Marianne Nordstrøm er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, og har tidligere gjort en tverrfaglig forskning innen overvekt og fedme blant de tre diagnosene Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs-syndrom. Undersøkelsen gikk på de i alderen 16-43 år, og den kunne fortelle at overvekt og fedme var nesten dobbelt så vanlig i de tre undersøkende gruppene, som blant resten av befolkningen.

- Det er ikke nødvendigvis de ansatte som gjør en dårlig jobb, men problemet er mangel på kunnskap når det kommer til ernæring, sier Nordstrøm. Hun kan også fortelle at dette er noe også de ansatte ønsker seg. Her refererer hun da til en master Marte Pilskog nylig skrev: Pilskog skal ha gjort flere intervjuer med ansatte og funnet ut at etterspørselen blant kompetanse er stor. Nordstrøm påpeker også at det er mange innenfor tjenesten som representerer en lavt sosioøkonomisk status, der vi finner mange uten utdanning.

Det var etter nyttår at Kristiansand kommune startet på prosjektet rundt kompetanseforbedring. Prosjektet som ble satt i gang i februar er tilrettelagt for oppfølgingstjenesten i Kristiansand. Likevel understreker klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze at det er opp til de ansatte å bruke rådene.

 

Krever strengere rutiner

Gordeladze forteller at mange av rådene går ut på å følge strenge rutiner rundt kosthold.
- Det er ikke slik at vi kan bruke tvang i alle tilfeller. Man har ofte en tankegang om at utviklingshemmede har et eget liv og skal ha egne valg. Ønsker de å ha pølse og cola hver dag, er det vanskelig å si nei. De har ikke bestandig forståelse om at dette ikke er sunt for dem. 

Professor Svein Olav Kolset, forklarer om synes-synd-på-syndromet, også kalt "kose-seg-i-hjel-syndromet" til Forskning.no. Han mener det handler om at ansatte og pårørende synes synd på personer med utviklingshemminger, og at de derfor kan spise og kose seg ekstra mye med mat.
- De som jobber i boliger for utviklingshemmede har ikke nok kunnskap om diagnosegruppene, sier professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo Svein Olav Kolset.

Resultatet av dette kan føre til overvekt. Gordeladze tror ansatte og pårørende mener det godt.
- Man ønsker å være snill og grei, men at man kanskje undervurderer hvor mye energi som er i den maten de koser seg med. At mange med Down syndrom har et lavere behov for tilskudd, beveger seg lite, og legger på seg. Spesielt når de kommer til kommunal bolig og flytter for seg selv.

- Det er viktig å få frem at dette kan føre til syklig overvekt, hjerte og karsykdommer. Diabetes type 2 er størst i denne gruppen og kreft sykdommer er mye høyere. Mange av disse kan dø tidligere. Det hadde vært lettere hvis de hadde vært mye slankere. Dersom det har blitt dårlige vaner er det mye vanskeligere å få de i aktivitet, når de allerede har lagt på seg. Det er viktig å holde de stabile, før det allerede har utviklet seg og det da er vanskelig å snu om, sier en bekymret Gordelandze.

Gordeladze mener at de ansatte må bli strengere, og at de må være mer involvert i blant maten og matlagingen generelt. Gordeladze påpeker at dette med å ha gode rutiner er viktig.
- Det er vanskelig å si til brukeren at rutiner endrer seg, og gå tilbake til et bedre kosthold. Jeg tror det er mye å hente ved det å jobbe systematisk. Det nytter ikke at det kommer inn en hjelpevikar, at de bryter rutinene med en kebab eller brus, sier han. En del matvarer blir servert kan være en smule uheldige, og straks de flytter hjemme fra og kommer i bolig, så skyter vekten i været.

 

- Kosen har tatt overhånd

Nordstrøm synes det er trist at mat blir tilbudt som en aktivitet, og det er viktig at praktiske gjøremål og fysisk aktivitet blir prioritert. Hun mener det handler om å finne brukerens interesser og finne ut hva de liker. Hun mener vi bør fremme det generelle kostholdet og følge anbefalingene på Helsedirektoratets sider.
- Likevel er det viktig å beholde det sosiale rundt forholdene, men kosen har tatt overhånd, understreker hun.

Det er Gordeladze enig i. Han forklarer at vi får mye informasjon fra ulike medier og aviser som forteller oss hvilke mat som er bra for oss og hvilke som ikke er det. Det kan være lett å overføre egne verdier og meninger om hva som er sunt og ikke til brukerne sine. Hans råd er å snakke sammen, bli enige og å jobbe systematisk.
- Nytter ikke hvis de har satt et mål om å redusere inntak av brus, og at noen da mener at det ikke er så farlig med dette, men heller at sukkerinntaket i ketsjup er verre. Man må følge opp tiltaket som er satt opp, selv om en kanskje er uenig om dette. Hvis man får til det, så har man gjort mye. Viktig å fokusere på en ting av gangen. Det vil være klin umulig å få disse til å slutte å spise pølse og cola, og heller torsk og grønnsaker. Ha aksept for de ulike tiltakene, avslutter han.