Watoto-koret sang seg inn i hjertene på sitt publikum.

- Jeg tror alle i salen er forelsket akkurat nå, sa medpastor Christina Zarah H Müller.

Med hjelp av musikk, dans og trommespill delte barnekoret sine sterke historier.

- Men ve er ikke her for å få sympati, sier teamleder Edwin Smith.

- Når vi forteller våre historier så prøver vi ikke å gjøre dere triste, vi vil gi dere håp. Så om noen er lei seg, og går igjennom noe tøft, så kan de tenke at når Gud gjorde dette for disse barna så kan han gjøre noe for deg også. Jeg blir ikke trist av å prate om min historie lenger, jeg gleder meg til å fortelle den og gi håp til andre, sier Smith.

 

[img118502_2LM]

 

Smith var selv med i barnekoret, og som han spøkfult sier, jeg var med i det tredje koret og dette er det 68. Så du kan bare gjette deg til hvor gammel jeg er og hvor lenge jeg har vært med i Watoto. Han og broren hans flyttet til Watoto når begge foreldrene døde, og de ikke lenger hadde noen til å ta vare på dem.

- Watoto er alt for meg. Det er mor, far, søster, bror. Rett og slett familien min, sier han.

 

 

[img118502_3LM]

Fra enebarn til søskenflokk på syv

Comfort og Alan bor på et av de tre barnehjemme til Watoto rundt hovedstaden Kampala, noe de er veldig takknemlig for. Som med barn flest er det de små tingene  som gir dem mest glede.

- På Watoto får vi vår helt egen kjempestore seng, som vi ikke må dele med noen, sier Alanog strekker ut armene for å vise hvor stor den er.

- Det beste med Watoto er å ha fått syv søstre og å være med i koret, sier Comfort.

 

[img118502_4LM]

 

Fra Buckingham Palace til Lillesand

Barnekoret er i gang med en syv månender lang turné  som starter her i Norge.

For Comfort er det et privelegium å være med i koret, hun vet at ikke alle får være med og nyter turneen og det de kaller "tourschooling".

- Vi får se alt det vi leser om i bøkene våre, men aller mest gleder jeg meg til å se snø og Amerika, forteller sjetteklassingen.

Koret har tidligere sunget for Dronningen av England, Det hvite hus og Stortinget, men sier det er like gøy å spille i Lillesand.

- Vanligvis danser folk, klapper og synger med helt fra starten. Men i Norge er det litt vanskeligere. Folk er redde. Men, da jobber vi bare enda hardere. Og til slutt har de det så gøy at de glemmer at de er redde, og blir med, forteller Comfort med et stolt smil.

Og det fikk de til denne gangen også, for på slutten av konserten hadde det stive publikumet blitt transformert. Den fullsatte salen i Filadelfias meninghetshus klappet, danset og lo om hverandre, før konserten ble avsluttet med stående applaus.

 

[img118502_5LM]

 

Se videoreportasje fra konserten under:

[youtube]http://youtu.be/Q3TGbn7UPU4[/youtube]