Myanmar, tidligere kjent som Burma, har jobbet mot et demokratisert samfunn. For å ha en fri presse, trenger man også et styre som støtter dem. Men har Myanmar gjort det de kan for å forbedre pressen?

En stor forbedring

Audun Aagre, daglig leder for Burmakomiteen i Norge, har selv kontakt med flere journalister som holder han oppdatert på hva som skjer innad i landet.

Hvordan tolker du pressesituasjonen i Myanmar?

- Mediesituasjonen er grei. Det er en stor forbedring i forhold til årene før, forklarer han over telefonen fra Oslo.

- Det er mulig for pressen å skrive stort sett det de ønsker, utover kritikk av militæret, men de praktiserer selvsensur, sier Aagre.

[img168513_2RM]

Selvsensur kan for eksempel være at pressen omtaler seg sjeldent negativt til militæret, og de rapporterer lite om problemene rundt Rohyngia konflikten. Rohingya er en minoritet, hvor de fleste er muslimer. Siden de ikke regnes som statsborgere i Myanmar, bor de på egne restrikterte områder i fattigdom og har få rettigheter. I de siste årene har de flyktet til nabolandene, og har skapt en stor flyktningkrise. Dette er noe militæret ikke vil skal omtales mye i mediene.

- Alle hatet forhåndssensur, men det som ble publisert var ikke journalistens juridiske ansvar. Nå som journalistene står for det de har skrevet, kan de risikere å bli domfelt, forteller Aagre om mediesituasjonen i et ellers voksende demokratisk samfunn.

- Journalistene vet hvor grensene går

Nesten 100 journalister har blitt sendt i retten for det de har publisert eller ytret av militæret. Fem journalister har blitt drept i Myanmar fra 1999 til i dag. Den japanske journalisten Kenji Nagai ble skutt i 2007, da han fotograferte en protest under Saffron revolusjonen. Revolusjonen var en serie protester etter folket reagerte på statens avgjørelse av å øke prisene på bensin med nesten 100 %. Med sånne omstendigheter, kan man tenke seg at journalister i Myanmar har mye å frykte.

På den andre siden, mener Aagre noe annet.

[img168513_3RM]

Tror du journalister i Myanmar føler seg truet?

-  Jeg tror ikke journalistene er redde, og de vet det er et svært viktig arbeid, og journalistene vet hvor grensene går for hva de kan skrive og publisere, sier han senere.

Du kan lese mer om en norsk journalist i Myanmar HER og en journalist fra Myanmar HER.

Aagre merker også at artiklene om Myanmar i vestlige medier er kritiske.

- En del av dekningen er basert på burmanske perspektivet, og det er viktig med balanserte artikler, basert på god kunnskap og rapportering fra flere minoritetsgrupper, forklarer Aagre.

Kritikken på Aung San Suu Kyi er feilbelagt

Aung San Suu Kyi har fått mye kritikk i internasjonale medier de siste årene. De har beskyldt henne for  å ha gjort lite med Rohingya konflikten. Aagre forteller at hun ikke har mye makt over militæret, som jobber mot henne. Nasjonalistene er heller ikke på hennes side, noe som gjør det vanskelig for hun å oppfylle kravene internasjonale aktører ønsker.

- Det er et politisk selvmord, selv for henne, om hun sier det internasjonale aktører ønsker at hun gjør, forklarer Aagre senere om det politiske betente spørsmålet.

[img168513_4RM]

Hva tenker du om kritikken mot Aung San Suu Kyi?

- Jeg er ikke imponert over Aung San Suu Kyi: hun har gjort mange bommerter i politikken. Men den internasjonale kritikken er totalt feilslått, begynner Aagre.

- Det er hærsjefen som har det juridiske og reelle ansvar for overgrepene militæret utfører, og militæret er ikke underlagt sivil kontroll, og det er følgelig hærsjefen man burde rette kritikken mot, mener Aagre om saken.

Ming Aung Hlaing, hærsjefen for Myanmar, holder mye makt. Samtidig er det militæret som jobber imot pressen, og prioriterer ikke deres rettigheter. I en lang tid har de også hatt makten over alle burmesiske medier - og det er her kritikken burde gå.

Du kan lese mer om Norges dekning av Myanmar HER.

- Et miljø hvor man må være forsiktig med hva du sier

Peter Svaar, Asiakorrespondent for NRK, ser også en gradvis utvikling i Myanmars vei til pressefrihet. Han har selv rapportert fra Myanmar, og deler sine erfaringer fra landet.

- Etter demokratiseringen har det blitt noe bedre, med en mer systematisk dekning enn tidligere, forteller Svaar.

- Journalistene var ikke tillat i pressen: Burmaradioen sendte fra Oslo ettersom det var korrupt og farlig for dem å rapportere i hjemlandet, sier han senere om hvordan pressesituasjonen var for noen år tilbake.

I skrivende stund har derimot flere journalister vendt tilbake til Myanmar.

- Journalistene har nå lov å komme tilbake igjen, men det er fortsatt et miljø hvor du må være forsiktig med hva du sier, uavhengig av om du er en lokal eller utenlandsk journalist, forklarer Svaar.

Var for negativ om Aung San Suu Kyi

Han nevner at flere utenlandske journalister har fått sanksjoner etter det de har publisert om Myanmar. I 2016 ble en skotsk journalist rapportert fordi staten ikke likte det han ga ut. Det er også lite som skal til for at journalister og studentaktivister skal bli arrestert.

[img168513_5RM]

- Selv fikk jeg høre av den norske ambassadøren i Myanmar at jeg var alt for negativ om Aung San Suu Kyi, deler han senere.

Selv om mediesituasjonen er forbedret, er det fortsatt mye som må forandres. Militæret er ikke pressevennlige, og det trengs fortsatt en offentlighetslov i Myanmar.

- Det er mye å ta igjen der, konkluderer Svaar om Myanmars pressesituasjon.

-Tilbake til felles forside