Sørnett

– Jeg ønsker å danse én gang i uka

Vågsbygdtunet omsorgssenter er blant ett av fire sykehjem som kan bli med kommunens prøveprosjekt. Foto: Siri Stensland

Vågsbygdtunet omsorgssenter er blant ett av fire sykehjem som kan bli med kommunens prøveprosjekt. Foto: Siri Stensland

Annbjørg Johannesen, beboer ved Vågsbygdtunet omsorgssenter, kan tenke seg dans én gang i uka. Nå skal to sykehjem i Kristiansand kommune gjennomføre et prøveprosjekt med aktivitets- og nettverkskoordinatorer.

Publisert:

– Det kunne gjerne vært flere frivillige tilgjengelig på sykehjemmet slik at aktiviteten bedre kan tilpasses pasientenes individuelle behov bedre. Da ville man ikke lenger være avhengig av at det stiller opp veldig mange på de enkelte aktiviteter, og man slipper å ta hensyn til at noen ikke liker den aktiviteten man utfører, forteller Annbjørg Johannesen.

Enstemmig vedtatt prøveprosjekt 

[img144336_2RM]

Tirsdag ettermiddag ble det enstemmig vedtatt i Helse- og Sosialstyret at Kristiansand kommune skal gjennomføre et prøveprosjekt med aktivitets- og nettverkskoordinatorer ved to sykehjem. Hovedmålet med prøveprosjektet skal være å fremme økt livskvalitet blant beboerne.

Virksomhetsleder omsorg, Kristiansand kommune, Anne Sofie Hellebøforteller at prosjekter er tenkt å starte fra høsten av.

– Vi tenker oss at prøveprosjektet skal starte fra høsten av og vare i ca.1,5 år fremover, men dette er noe vi må komme tilbake til utdyper Hellebø.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=hVHOFcV_ifs[/youtube]

 

 

 

 

 

– Dans som trim har fungert fint for meg

Annbjørg Johannesen er 86 år gammel. Hun lærte å danse før hun lærte å lese bokstaver. Til tross for at hun i dag må bruke rullatoren som dansepartner, er det tydelig at kjærligheten for dans fortsatt er sterk.

–  Man kan vell si at det på mange måter har vært min hjertesak å inkorporere dans i aktiviteter. Jeg mener det ikke handler om dans som kunstform, men bare om å være i bevegelse, utdyper hun.

For Johannesen var det tungt å se hvor fort sykdommen gikk fra vondt til verre. Dette satte en stopper for hvor aktiv hun kunne være.

[img144336_3RM]

– Dans som trim har fungert fint for meg, men de senere år har jeg derimot blitt nødt til å bruke rullatoren som dansepartner, sier hun.

Om hun kunne bestemme selv, hadde hun gjerne sett for seg å danse sammen med en liten gruppe på sykehjemmet kanskje én gang i uka. Johannesen tror likevel det viktigste vil være å legge inn aktivitet på et lavt nivå, for så å heller prøve å bygge det oppover.

– Foreløpig har jeg ikke hatt mulighet til å benytte meg av dans som trim, da det har vært mangel på dansepartnere. Med flere frivillige tilgjengelig, ville nok dette vært mulig å få til i større grad, påpeker hun.

– Viktig å se på behovene og ønskene til den enkelte 

Tjenesteleder ved Ternevig sykehjem, Vågsbygdtunet omsorgssenter, Elvegata sykehjem og Stene-Heyerdahl sykehjem, Kristin Hakli, er enig med Johannesen i at det er svært viktig å tilpasse sykehjemmets aktiviter med den enkeltes pasients ønsker og behov.

– Et aktivitetstilbud som i større grad er tilpasset den enkeltes pasient ønsker og behov, mener jeg vil øke livskvaliteten deres. Brukernes behov og ønsker må komme først, avslutter hun.