Vinteren er tiden for utendørsaktiviteter med familie, å stå ute på ski med venner, eller ta en kopp kakao inne i varmen av sin egen stue. Derimot er det også mange som sliter ekstra mye under den mørke årstiden.

Sesongavhengig depresjon (SAD), også kalt værsyke, påvirker omlag 10 prosent av den norske befolkningen. Symptomer rangerer fra hodepine til mangel på motivasjon til studier/arbeid, mild depresjon og et tungt sinn. Dette kan være spesielt slitsomt for studenter i en tøff eksamensperiode hvor noen finner det vanskelig å opprettholde gode studierutiner.

Sover gjerne lengre

- Når det er mørkere på vinteren, så sover man gjerne lengre, forklarer Erik Lankut som er student ved UiA. Han medgir også at det er vanskelig å stå opp om morgenen og få noe gjort.

- Man blir ikke like glad, fortsetter han videre. Han føler også at motivasjonen ligger på bunn og at han oftere enn ellers føler for å være hjemme i stedet for å gå på forelesninger. Noe som skaper store konsekvenser for studeringen.

Medstudent Nooria Yari sier seg enig, og mener at det hjelper å snakke med venner om problemet.

- Så sier vi liksom "ja, jeg er og deprimert", og så motiverer vi hverandre, konkluderer hun. Begge studentene sier selv at de ikke har søkt hjelp for symptomene.

Flere merker også en endring i humør med mindre lyst til å utføre enkelte oppgaver, som får studenter til å føle seg håpløse i studiehverdagen. En uhøytidelig undersøkelse på Facebook der 25 studenter svarte,  viser også at 18 opplevde økt slapphet og 14 hadde mangel på motivasjon.  Med sånne resultater er det ikke rart at prestasjonen kan falle litt under vintertider, men bare to hadde søkt hjelp for plagene.

Mange vet ikke at de har det

På en annen side erfarer Eli Stålelsen, leder for SiA helse og psykoterapeut, at depresjon og angst er en viktig problemstilling uavhengig av årstid og topper statistikken på henvendelser. Stålelsen mener at tallene kan være så lave ettersom de ikke får noen spesifikke henvendelser til denne type depresjon, mest fordi det ikke er mange som vet at de har det.

[img156245_2RM]

- Men det er klart at når vi går mot høst og vinter hvor det er mørkt og kaldt, så er det flere som får en forbigående nedstemthet, forklarer hun. Man ser også at det er flere som følger samme mønster: ikke like mange vil gå ut, døgnrytmen forandres og flere får i seg kjappe karbohydrater som kan være en faktor til slapphet.

- Det handler mye om søvn, hva du spiser og det handler om å komme seg ut i frisk luft, utdyper Stålelsen videre til studenter som går gjennom en trøtt og tung periode. Rutiner bør også opprettholdes for å forebygge nedstemthet, både når det gjelder sesong -og varig depresjon.

Har flere lavterskeltilbud

Dette er noe som SiA behandler med lavterskel tilbud, alt fra suppekurser til gruppesamtaler. Kursene handler mye om å mestre hverdagen til tross for nedstemthet, og å bedre helsen til studentene i en travel hverdag ved å lage sunn mat fra bunnen av. Dette er noen elementære faktorer som kan gjøre en stor forskjell på humøret og motivasjonen.

Samtidig kan hun meddele at lysbehandling kan fungere for noen, men det er ikke et tilbud SiA helse har selv.

[img156245_3RM]

- Alt med livsstil henger egentlig sammen, konkluderer Stålelsen når det gjelder mestring av mild depresjon.

I tillegg tilbyr de en chattetjeneste som er åpen hver onsdag fra 12.00 til 16.30. Lanseringen var i januar 2016, men i motsetning til personlige henvendelser, mener Stålelsen at tjenesten ikke har fungert så optimalt som de håpet på. Dette ettersom det ikke er like mange som tar i bruk tjenesten som forventet, og resultatene kan påvirkes av at chatten bare er åpen en gang i uka. Stålelsen ser på chattetjenestens lave tilgjengelighet som en utfordring, men de ønsker fortsatt å beholde lavterskeltilbudet for studenter som trenger å snakke med fagpersoner om sine problemer.

SiA helse har derfor et godt utvalg av lavterskel tilbud som er tilpasset de forskjellige gradene av depresjon.

[faktaboks]

Det er en forskjell på depresjon og nedstemthet

At kroppens hormoner kommer i ubalanse etter mangel på lys og flere triste dager skjer med oss uavhengig av alder, kjønn og helse. Det er kroppens naturlig reaksjon til den mørke hverdagen.

Store deler av forskere mener at mørketidsplager er et bedre begrep for hva disse symptomene studentene går igjennom betyr. Derfor kan det være lettere å behandle disse symptomene i fellesskap enn depresjon.

Det som skal til for å danne SAD er at symptomene er av vesentlig betydning hvor det påvirker hverdagen i stor grad. Om man ikke møter opp til skolen på grunn av mørke tanker, eller om de har utviklet en form for insomnia som påvirker humør og motivasjonen drastisk, må man søke hjelp. Dette kan være et tegn på at det er noe mer alvorlig, og vil trenge profesjonell assistanse.

Det vil også ta lengre tid å komme over tilstanden om man virkelig lider av sesongavhengighets depresjon. Det som kan gå over på to uker for noen, kan fort vare flere måneder for andre. Samtidig vil denne tilstanden repeteres år etter år, hvor den ellers normale psykiske helsen vil påvirkes rundt mørkere tider.