Årets søkertall viser at det er på 8,7 prosent økning i søknader til høyere utdanning, og dette tilsvarer 12 000 flere søkere. Det opplyser samordnaopptak i sine søkertall. I forhold til SSB sin statistikk ser vi også at økningen er størst i aldersgruppen 19-24 år.

Elise Sørdahl (18) fra Myre har sendt sin søknad til rettsvitenskap i Oslo. I løpet av neste uke vil hun ha fullført studiespesialisering på videregående, og er klar for høyere utdanning.

-Grunnen til at jeg valgte å søke høyere utdanning er at jeg føler at man ikke kommer så langt visst man går videre. For meg som har ambisjoner om å ha en jobb eller et yrke der jeg kan gjøre en forskjell er det avgjørende. Det er også bygget opp en forventning i nærsamfunnet til å ta høyere utdanning, så for min del var det ikke et spørsmål om jeg skulle gjøre det eller ikke, forteller Sørdahl.

Hva tenker du om at flere søker høyere utdanning nå enn tidligere?

-Jeg tenker at årets kull kanskje har en direkte sammenheng med koronakrisen, og at flere ser viktigheten av å ha en utdanning og en stabil jobb, spesielt innen helsevesenet, for å være tryggere i en stadig mer usikker verden, sier 18-åringen.

Hun forteller videre at hun tror den generelle utviklingen av flere søkere handler om at flere ønsker en høyere status i samfunnet, og at folk ser sammenhengen mellom det å fullføre en høyere utdanning med å få en høyere status.

Studieretningen som faller flest i interesse er helsefag, dette står sterkt hos mange som førstevalg. Men innenfor helsefaget er det flere som vender som sykepleierutdanning istedenfor lege. Sykepleierutdanningen har hatt en vekst på 5,8 prosent, og nesten hver tiende søker har denne utdanningen som førsteprioritet på søknads-listen sin. Det utdannes flere sykepleiere nå enn tidligere.

Henrik Asheim (H) forsknings- og høyere utdanningsminister forteller til Dagbladet at han er glad for at flere søker helsefaglig utdanning.

-  Det gleder meg å se at det viktige arbeidet alle ansatte i helse- og omsorgssektoren vår inspirerer så mange til å søke en helsefaglig utdanning, sier Asheim til Dagbladet.

Studieområder i vekst

Søkertallene viser også at studieområder som historiefag, samfunnsfag, mediefag og økonomisk-administrative fag har hatt en enorm vekst ifra 2019. Disse feltene opplever mer enn 20 prosent flere søkere.

Studieområder som møter nedgang i 2020

Lærerutdanningen er et studieområde som har fått kjent på nedgang. Denne linjen har sunket med hele 8,1 prosent, noe som tilsvarer hele 1148 mindre søkere enn før. I 2018 og 2019 var det meget mange som søkte seg inn mot studieområdene; barnehagelærerutdanning, grunnskoleutdanning og lektorutdanning. I år viser søkertallene at studiene har gått fra 30 560 til 30 176 søkere, noe som tilsvarer 1,3, prosent i forhold året før.

Asheim opplyser til Dagbladet at det er gode nyheter at så mange søker høyere utdanning.

- Erfaringer fra tidligere kriser viser at flere ønske å utdanne seg når tidene er dårlige. Coronakrisen er intet unntak. I år er det rekordmange søkere til høyere utdanning. Det er gode nyheter fordi Norge trenger godt utdannede folk i alle sektorer i åra som kommer, sier han.

Folkehøgskoler merker økning

Folkehøgskolene har også merket enn oppgang i søkertallene sine. 20 prosent flere elever går på folkehøgskoler nå enn hva de gjorde for bare ti år siden. Marit Asheim arbeider som informasjonsrådgiver ved Folkehøgskolene.

[img212812_2LM]

- Elevtallene har økt jevnt siden 2004, og de siste fem årene har vi satt nye elevrekorder. Innværende skoleår er «all time high» med nesten 8000 elever. Foreløpig ser det ut som at det vil bli nok en rekord til høsten, forteller Asheim.

Midlertidig har folkehøgskolene mottatt at 6600 elever har takket ja til en plass på folkehøgskole neste år. Dette er en økning på 1 prosent i forhold til søkersituasjonen i fjor på samme tid som rekordåret.

Folkehøgskolene startet opptaket 1. februar, og elever kan søke helt fram mot skolestart. Så lenge det finnes ledige plasser på skoler og linjer er det rullerende opptak.

- Årsaken til elevveksten er nok sammensatt. Først og fremst har folkehøgskolene Norges mest fornøyde elever. Det har undersøkelser analysebyrået EPSI har gjennomført vist de siste sju årene, og fornøyde elever er den aller beste markedsføringen for folkehøgskolene, forteller Asheim.

Hun forteller videre at mange av deres elever er slitne etter press og krav fra 13 år på skolebenken, og at ønsker seg et annerledes år uten karakterer og eksamen, før de går videre med andre studier.