- Symboler og bilder var viktig i utgangspunktet fordi få mennesker kunne lese. Når andelen av mennesker som etter hvert kunne lese steg utover 1700-1800-tallet, kunne de tilegne seg kunnskapen ved å lese om den. Da fikk symbolene mindre betydning og skriftene mer betydning, forteller Hans Hodne, som er instituttleder for Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

I følge Hodne kan historiske forskjeller innen kristendommen også ha betydning.

- I Norge er det den lutherske tradisjonen som har spilt en størst rolle, og der ble ordet og tekstene i bibelen det sentrale. Mens for eksempel i katolsk og ortodoks tradisjon har ikke ordet vært like dominerende. Det har i stor grad blitt supplert med symboler, bilder og kunstneriske uttrykk. Dette har nok også preget symbolenes betydning i Norge, forklarer han.

Sekularisering

- Det henger også sammen med sekulariseringen av samfunnet, det at religion betyr mindre både på det individuelle plan, men også på et kollektivt, samfunnsmessig plan. Når religion mister betydning og innflytelse, så svekkes også symbolenes betydning. Den kristne enhetskulturen som har preget Norge i mange hundre år har langsomt blitt en mye mer mangfoldig kultur i forhold til livssyn, religion og kulturelle uttrykk generelt, sier Hans Hodne.

Han forteller at endring i skolens religionsfag er et godt eksempel på denne utviklingen.

- Før fikk elevene en mye tydeligere kristendomsopplæring, nærmest en trosopplæring gjennom skolen. Kristne symboler og betydningen av de var en del av religionsfaget tidligere, forklarer Hodne.

Trend og mote

Hodne har arbeidet med et prosjekt som har sett på religiøse utsmykninger i det private hjem.

- Folk bruker religiøse symboler og bilder som en del av en interiørstil. Dette gjelder også østlige religioner, for eksempel Buddha-figurer og lotusblomster. Man trenger ikke bla lenge i et interiørmagasin før man finner religiøse symboler, sier han.

[img139365_2RM]

I følge Hodne er nok ikke folk så opptatt av symbolets opprinnelige betydning, og mange er nok heller ikke klar over den. Og det er ikke nødvendigvis mennesker som er praktiserende eller aktivt religiøse som har slike symboler eller annen kunst i hjemmet sitt.

- De kan ha et veldig passivt eller ubevisst forhold til religion, men de kan allikevel bruke det som et slags uttrykk i forhold til interiør og utsmykning. Symbolet trekkes da ut av den konteksten eller sammenhengen der de egentlig hører hjemme, og mister da på en måte noe av sin opprinnelige betydning. Folk gir de rett og slett den betydningen de vil ha. Andre igjen er ikke opptatt av å gi det noen betydning i det hele tatt, de synes bare det er kult, enkelt og greit, forklarer Hans Hodne som tror at mange hadde blitt overrasket om de hadde visst den opprinnelige, religiøse betydningen av symboler eller bilder de har i hjemmet sitt.

[img139365_3RM]

Hans Hodne mener at dette illustrerer en annen side av religion i vestlig kultur, folk forholder seg i mye mindre grad til de tradisjonelle «boksene».

- De som er vokst opp i vesten konstruerer gjerne sin egen religiøse virkelighetsforståelse til sitt eget religiøse univers, der de tar med litt forskjellige elementer, og gjerne kutter ut noe av det opprinnelige religiøse innholdet, sier Hodne.

Han tror at dette også endrer betydningen av symboler i fremtiden.

- Det er ingen tvil om at dette er prosesser som endrer den generelle oppfatningen av hva et symbol betyr. De første kristne i de første århundrene brukte ikke korset som symbol fordi det var så sterkt knyttet til den nedverdigende dødstraffen. Og dette sier jo litt om hvordan et symbolsk uttrykk endrer karakter, hvordan det blir tolket og forstått, sier Hans Hodne og mener at det handler mye om hva slags referanser mennesker har til symbolet.

- Et av hinduismens og buddhismens fremste symboler er swastika som for oss er bedre kjent som hakekorset. Du jo kan tenke deg en flyktning eller asylsøker i Norge med buddhistisk bakgrunn, som har tatovert et hakekors på overarmen sin. Det kan bli problematisk med symboler når det flyttes fra en kontekst til en helt annen. Det er i bunn og grunn vi mennesker som tilegner symbolet betydning, sier Hans Hodne.

[img139365_4RM]

[img139365_5LM]