Sørnett

Tyrkiske journalister kjemper for friheten til tross lang fengsstraff

Redaksjonssjef Gurkan Ozturan. Foto: privat

Redaksjonssjef Gurkan Ozturan. Foto: privat

For tiden er nesten 95% av tyrkisk media kontrollert av myndighetene, dette gjør det svært utrygt å jobbe som journalister i Tyrkia. Redaksjonssjef Gurkan Ozturan sier at mediesituasjonen går igjennom en langvarig krise.

Publisert:

Gurkan Ozturan jobber som administrerende leder for Dokuz8news. Han jobber med å publisere nyheter fra lokale kilder, og er opptatt av rask rapportering. I Tyrkia er  journalistikken under myndigheten, de har all rett til all informasjonen som publiseres.

 - Bortsett fra publikasjoner, så tilbyr vi opplærings økter for digitale medier og journalistikk. Dette gjør for å trene oss på bli bedre journalister, men også digitalisere arbeidet til konvensjonelle medieplattformer i Tyrkia. 

 Pressefriheten i Tyrkia
- Mediesituasjonen i Tyrkia går gjennom en langvarig krise. Ikke bare på grunn av det politiske presset, men også fordi vi faller bak på globale trender, sier Gurkan Ozturan til Sørnett. 

Han forteller at det for tiden sitter flere dusin tyrkiske journalister bak lås og slå. Noen er allerede dømte, men de fleste venter på sin rettssak. Gurkan mener at dette har en negativ virkning på nivået av journalistikk i Tyrkia, ettersom mange journalister må håndtere sine personlige rettssaker i stedet for saker som berører samfunnet. 

I dag eies og kontrolleres mer enn 95% av tyrkiske medier direkte eller indirekte av myndighetene. Presset i Tyrkia truer ikke bare journalistikken i dag, men også morgendagens journalistikk, fordi de ikke er i stand til å utvikle nye ferdigheter, metoder og modeller. 

- Fakulteter for journalistikk og media tømmes, anerkjente akademikere har blitt avskjediget, journaliststudenter nektes utdannelse av høy kvalitet, og de lærer ikke de viktigste elementene i journalistikken. Muligheter for praksis og interships avtar, fordi de uavhengige medie-plattformene prøver hardt å styre arbeidet sitt, samtidig som de driver journalistikk i et ekstremt tøft miljø, forteller Gurkan videre. Redaksjonen har utviklet opplæringsprogrammer som de ønsker å utvide over hele landet.  

- Det er en smertefull prosess, men jeg er optimistisk når så mange smarte og fornuftige mennesker kommer sammen og diskuterer en vei ut av denne krisen, sier han.

Utsettes for trakassering og fysiske overgrep
Journalister utsettes for fysiske overgrep, digital trakassering, rettssaker, trusler, hus razzia, og mange blir arrestert med makt og blir fengslet. Kvinnelige journalister opplever et enda dypere problem på grunn av trusler om seksuelle overgrep og sexistiske fornærmende kommentarer. 

- Jeg har personlig blitt arrestert av politiet en gang. De ga meg permanente nakkesmerter, og dette er selvfølgelig frustrerende. Det er veldig vanlig at politiet trakasserer her i Tyrkia, sier han. 

Begrensinger
- Offisielt sett finnes det ikke mange begrensninger på hva tyrkiske medier kan inneholde, men hva som skjer i praksis er en annen historie, forteller Gurkan.

«Allmenn offentlig moral» og «nasjonal sikkerhet» er to av begrunnelsene som oftest brukes for å sensurere innhold, og man trenger ikke å spesifisere en nøyaktig begrunnelse for å sensurere. Dersom disse to begrunnelsene blir brukt, kan man i utgangspunktet sensurere enhver uttalelse.

- Hvis for eksempel en skuespiller deler en karikaturtegning på sine sosiale medier, kan dette bli betraktet som en fornærmelse mot presidenten. Dette er også den hyppigste årsaken til titusenvis av rettssaker de siste årene, forteller han. 

 Journalister kan komme i fengsel
- Den nåværende regjeringen innser at kraften til media er stor, selv om redaksjonen er uavhengig eller ikke. Det er slik myndighetene har bygget opp saker mot journalistene i flere tiår, forteller han. 

Norsk PEN
Styremedlem for Norsk PEN, Ingeborg Senneset, har engasjert seg sterkt for ytringsfriheten og rettssikkerheten i Tyrkia. Ingeborg har flere ganger vært Norsk PEN sin observatør i rettssaker mot tyrkiske journalister og forfattere som er siktet for lovbrudd de aldri har begått. 
Ingeborg er frivillig medlem i Norsk PEN fordi dette er et tema hun virkelig brenner for. Her får hun muligheten til å se hvordan ytringsfriheten utøves internasjonalt, og hjelpe til på en annen måte enn man kan i Norge.

Mediesituasjonen i Tyrkia
Ingeborg sier at mediesituasjonen i Tyrkia er veldig dårlig. Det kom nettopp en ny vurdering fra Freedom House som publiserer en ny rapport hver år. Tyrkia kommer hver år ut som not free, og det er en kjempeskummel situasjonen i Tyrkia, sier Ingeborg.

Trykk her for å lese mer om mediesituasjonen i Tyrkia

Rettssaker i Tyrkia
Ingeborg forteller at hun har fulgt rettssaker i Tyrkia som en internasjonal representant for Norsk Pen. 

[img215401_2RM]

- Tyrkia er et NATO land. Vi vil at Tyrkia skal se at Norge og flere land ser dem og bryr seg om deres situasjon. Derfor er det representanter tilstede. 

Under korona pandemien er det ikke mulig for representanter fra andre land å følge med på deres rettssaker. Ingeborg sier at hun er bekymret over hvordan situasjonen er for journalister under pandemien. 

Ingeborg forteller om en gang da hun var rettsobservatør i en rettssak i Tyrkia. Rettssalen er nede i kjelleren på fengselet, og da kan man spørre seg selv om maktforholdet, forteller Ingeborg. Inne i presserommet var skjermene og lyden så dårlig at Ingeborg måtte sitte i vinduet for å følge med. 

-Rettssaken gikk på tyrkisk, og tolkeren måtte sende meldinger til oss på WhatsApp, selv om det ikke var lov med mobiltelefoner. Vi smuglet inn telefoner gjennom noen andre, forteller hun. 

Senere i rettssaken skulle hun gå på do med tillatelse fra vaktene. Da hun kom tilbake til presserommet, ble hun stoppet av de samme vaktene og ble nektet inngang. Ingeborg forteller at hun prøvde å forklare vaktene at hun hadde tingene sine inne i presserommet. Hun kunne til og med peke ut hvilken vannflaske som var hennes. Vaktene hørte ikke etter, og begynte å eskortere Ingeborg mot utgangen. Rett før hun ble kastet ut, vinket lederen for vaktene henne tilbake igjen. 

- Dette gjorde de bare for å demonstrere makt, og hvem som var sjefen, sier Ingeborg. 

Trykk her for å lese hvordan det er å være norsk utenrikskorrespondent i Tyrkia

Journalister mister levebrødet
- Det er maktkritikk som det bestandig koker ned til. De som sitter på makta i Tyrkia liker ikke å bli ettergått og de er slett ikke interessert i frie stemmer. Myndighetene frykter åpenhet, sier Ingeborg.

Hun forteller at hun har sett mange journalister og redaktører som mister friheten sin til å skrive, og dermed mister levebrødet sitt.

Fortsetter å kjempe
Den tyrkisk journalisten Sevda Yuzbasioglu, som Sørnett har vært i kontakt med, forteller at journalistene fortsette å jobbe til tross for at de risikerer lange fengselsstraffer og tunge rettssaker.

- Journalister som fortsetter å kjempe for pressefrihet og ytringsfriheten blir behandlet dårlig. Som sagt, er mange allerede arrestert, og noen er midt i tunge rettssaker. Det er fremdeles noen selvstendige redaksjoner som prøver å overleve gjennom donasjoner og forskjellige innsamlingsaksjoner, forteller journalist Sevda Yuzbasioglu.

 - Personlig jobbet jeg for en statlig styrt avis kalt Sabah i noen måneder, før de plutselig gav meg sparken uten noen form for forvarsel. Jeg fikk beskjed om å pakke tingene mine

[img215401_3RM]

og forlate bygningen. 

Realiteten er for skummel for regjeringen
På spørsmålet vi stiller hun om hvorfor hun tror journalister blir dømt for å være journalister, svarer hun at realiteten er for skummel for regjeringen. De frykter sannheten og å miste makten. Det er et kvelende miljø for ekte journalister. De risikerer å miste sitt levebrød, sine nære og kjære, og i bunn og grunn livet dersom de gjør motstand.