Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført fra og med budsjettåret 2015, og den gikk ut på å kutte 0,5 prosent av driftsutgiftene til alle statlige virksomheter, og fordele kuttene til politisk prioriterte områder. Senere har reformen blitt videreført i hvert budsjett, og Stortinget vedtok å øke kuttraten opp til 0,7 prosent i 2018. Kuttene skulle i praksis kutte på administrasjonen.

Kriminalomsorgens budsjettrammer er redusert med nærmere 221 millioner kroner i
perioden 2014-2020, og dette omfatter kutt om lag 147 millioner kroner i forbindelse med ABE-reformen og andre kutt.

Leder i Norges fengsel- og friomsorgsforbund, Asle Aase, er en av de som har vært mest verbale i media om situasjonen i kriminalomsorgen etter ABE-reformen ble vedtatt.

[img221991_2LM]

Han forteller at lønnskostnadene til kriminalomsorgen er rundt 70% av budsjettet, og når de faste kostnadene som man ikke kan effektivisere er betalt, så må man trekke fra på et område som ikke er lovpålagt.

Det har ført til at regionene i kriminalomsorgen i større grad ikke dekker opp fravær på jobb og mindre aktivitetstilbud til innsatte for at man skal spare penger, forteller Aase.

Aase forteller at de innsatte ikke får det faglige lengre, og at dette er fordi det ikke er lovpålagt.

 

I " Retningslinjer til straffegjennomføringsloven" under § 18.7 står det at programmer kan tilbys innsatte i fengsler.

Han forteller at det lenge har vært en uro blant fengselsforbundet og kriminalomsorgen. Han fortsetter med å si at de har sendt inn flere bekymringsvarsler, inkludert sivilombudsmannens særskilte melding i 2019, uten å ha fått mer fokus på problemet.

[img221991_3LF]

Regionene er underlagt av kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er det administrative organet i kriminalomsorgen. KDI får tildelt statsbudsjettet og fordeler deretter pengene utover regionene.

Klikk under for å høre hva tillitsvalgt i kriminalomsorgens yrkesforbund og medlem i tilsynsrådet sørvest mener om kuttene i regionene i kriminalomsorgen:

[embed]

 

[img221991_4RM]

Kommunikasjonsdirektør for KDI, Paal Espen Hambre, forteller at de er kjent med at tillitsvalgte i kriminalomsorgen er kritiske til budsjettnedskjæringene, og at de har forståelse for at situasjonen oppleves krevende for de ansatte.

Han forteller videre at det er et faktum at sykefraværet i regionene kriminalomsorgen dekkes opp i mindre grad i dag enn tidligere. Han mener samtidig at det ikke alltid er nødvendig å dekke opp alle fravær.

 

Økt bemanning i KDI

Etter ABE reformen ble vedtatt har regionene KDI i motsetning til fengslene økt sin bemanning. Ifølge regnskapstallene har lønnskostnadene økt med over 35 millioner fra 2014 til 2020.

Hambre forteller at mye av økningen i KDI skyldes større prosjekter og kostnader som skriver seg til oppstart av nytt direktorat og eksternt finansierte årsverk knyttet til internasjonalt samarbeid.
Han fortsetter med å fortelle at KDI har hatt en lang periode med økt bemanning som følge av arbeidet til en mulig tonivå-organisasjonsmodell. Utredet og påbegynt av KDI, men som tidligere i år ble nedstemt i Stortinget.

Tonivå-organisasjonsmodellen ble opprinnelig ikke vedtatt i Stortinget.

-Er dette en forsvarlig økning i forhold til kuttene i regionene i kriminalomsorgen?

-Ja, det er det. Arbeidet som ligger bak de økte lønnskostnadene, kommer enten deler av eller hele etaten til gode, forteller Hambre til Sørnett.

[img221991_5LF]

Aase mener regionene har hatt en nedgang på mange årsverk og mange har sluttet fordi det har vært stor usikkerhet om fremtidig organisering. Han forteller at det er ingen slik han opplever det, som mener at arbeidet med tonivå-organisasjonsmodellen har styrket etaten. Han fortsetter med å si at dersom det er tatt midler som skulle vært delt ut til regionene og enhetene for å gjøre jobben sin, så er det alvorlig.

Aase avslutter med å si at KDI ble opprettet i 2013 og at det er vanskelig å skjønne uttalelsen av at økningen skyldes etableringen av direktoratet i 2014.

Klikk under for å høre bekymringene tillitsvalgt ved Mandal fengsel har rundt sikkerheten i Norske fengsler:

[embed]

 

[img221991_6LM]

Petter Eide (SV) forteller at det har vært noe økning i driftsbudsjettet til kriminalomsorgen, men at det i hovedsak har gått til nye fengsler. Han mener det ikke har kommet flere penger til drift, og at det betyr at det har blitt færre folk på jobb.

 

- Jeg har tatt opp dette i stortinget flere ganger, men det har ikke vært mulig å få denne regjeringen til å øke bevilgningen til fengslene tilstrekkelig, slik at vi kan få snudd denne onde spiralen, forteller Eide.

 

 

«Fremskrittspartiet har aldri hatt noen respekt for kriminelle»

-Hvorfor tror du at den nåværende regjeringen ikke tar dette seriøst? 

- Jeg mener det skal være gode forhold i fengsler med fokus på rehabilitering, slik at folk kommer ut som bedre mennesker. FRP mener at - jo jævligere tilstandene er jo bedre fengsler har vi. Resultatet av dette er at de som soner i fengsler, kommer ut av soning som enda svakere. Enda mindre stand til å leve et liv i samfunnet og begår da betydeligere mer kriminalitet, forteller Eide til Sørnett.

-Så når du spør om hvorfor, så er svaret veldig klart, det er stor forskjell på måten FRP ser på kriminalitet, sier Eide.

 

[img221991_7RM]

Per-Willy Amundsen (FrP) mener at ABE-reformen er et viktig grep FrP og Høyre tok da de var i regjering for å motvirke stadig mer statlig bruk og sløsing av skattebetalernes penger. Han har tiltro til at Kriminalomsorgen evner å løse sine lovpålagte oppgaver innenfor de rammer Stortinget vedtar.

 

Han fortsetter med at det er vanskelig å forstå hva Eide mener med at FrP ikke har respekt for de kriminelle. Han mener FrP har respekt for loven, og at det var derfor de egenhendig fjernet soningskøene i norske fengsler under vår vakt i Regjering.

 

«Jeg mener soningskøen var en arv fra de rødgrønne, og gjorde at forbrytere og voldtektsmenn gikk fritt rundt i samfunnet i stedet for å sitte bak lås og slå og at det er noe SV og de rødgrønne har ansvaret for.» forteller Amundsen.

 

Amundsen mener det er en kjensgjerning at innvandrere og deres etterkommere er overrepresentert i så å si alle kriminalitetsstatistikker, også når man ser på innsatte i norske fengsler. Han mener også dette er mennesker som ikke hadde hatt opphold i Norge dersom FrP hadde vært lyttet til i innvandringspolitikken de siste 30 år. Han mener siden vi har innvandringsliberale partier som SV, har vi sammen med uansvarlig innvandring fått en rekke problemer med på kjøpet.

-Dersom Petter Eide virkelig hadde brydd seg om ofrene for ran, legemsbeskadigelse, drap og voldtekt, ville han måtte innse at det er en direkte korrelasjon mellom innvandring, kriminalitet, domfellelser og fengslinger. Og dersom han virkelig ville redusere kriminaliteten, er det mest åpenbare å stanse innvandringen fra ikke-vestlige land, forteller Amundsen.

Klikk under for å høre hvordan tidligere innsatte har opplevd situasjonen i fengslene:

[embed]

TILSVAR: KDI mener artikkelen mangler nyanser