En endeløs diskusjon

Bjørnstjerne Bjørnson var formann i 17. mai-komiteen i 1870, og sto i spissen for å arrangere et av de første organiserte barnetogene. Diskusjonen på den tiden handlet om flaggene som ble båret skulle ha unionsmerke eller ikke, mens den i dag handler om hvorvidt man skal kunne flagge med annet enn det norske flagg.

Gunhild Aaby, formidlingsansvarlig for Vest-Agder-museet trekker fram flagget og barnetoget som nøkkelsymboler for norsk nasjonalidentitet.

- Det er helt naturlig for et symbol å være i bevegelse, og det vi selv legger i det trenger ikke være det samme som naboen legger i det. Når det er slike nøkkelsymboler som står på spill så blir denne debatten kanskje en målestokk på polarisering i samfunnet.

Noen mener at siden dagen blant annet brukes til å feire frihet og menneskerettigheter, så blir det dumt å skulle sette en grense på hva som kan inkluderes og ikke. Dette er derimot ikke et synspunkt som deles av alle. Noen mener nemlig at nasjonaldagen er en dag man feirer Norge, og kun Norge.

Vidar Kleppe, bystyrerepresentant for Kleppelista, faller inn under sistnevnte gruppe.
– Jeg er åpen for representasjon og mangfold, og har stor respekt for at både homofile og lesbiske skal få leve sine liv og ha like rettigheter og alt sånn, sier han.
- Men på 17. mai så mener jeg at det er det norske flagget som helt klart skal brukes. De kan flagge andre dager i året men på 17. mai er det rødt, hvitt og blått.

Hva feires på 17. mai?

Norges nasjonaldag markerer undertegnelsen av grunnloven på Eidsvoll i 1814, og den har siden utviklet seg til å bli en folkefest for alle landets folkegrupper. Her kan man feire ved å representere ikke bare Norge som land, men alle de ulike verdier og livssyn som gjør opp vårt mangfoldige samfunn.

I sin 17. mai-hilsen til folket trekker ordføreren i Kristiansand, Mathias Bernander fram hvordan grunnloven «har lagt grunnlaget for det gode samfunnet vi lever i, et Norge bygd på tillit, fellesskap og samhold» og nevner videre at den sikrer oss retten til å tro og mene det vi vil.

Til tross for dette forekommer det årlig en omfattende diskusjon i tiden som leder opp til 17. mai rundt hvordan denne representasjonen skal reguleres på dagen. Flaggloven presenterer regler om hvordan det norske flagget skal se ut og på hvilke dager man skal ta det i bruk, men sier ikke noe om regler for flaggbruk i 17. mai-tog.

En dag for feiring, samt politikk og ideologi

I artikkelserien «I et historisk lys» presenterer Gunhild Aaby en redegjøring av uenigheten rundt hvordan nasjonaldagen skal feires, og akkurat hva det er man feirer. Den over 200 år lange historien til nasjonaldagsfeiringen viser at den i stor grad har blitt brukt til å komme med politiske og ideologiske ytringer. Dette kommer av at man feirer grunnloven, som presenterer de prinsippene og verdiene som landet skal styres ut i fra, og fortolkningen av disse har variert over tid og mellom grupper med ulike standpunkt når det kommer til politikk og ideologi.

Selv påpeker Gunhild at hun forstår begge sider av debatten, men at hun syntes det er noe som egentlig kunne vært helt uproblematisk og at det er trist at det ikke er uproblematisk lenger. Hun trekker så fram at dette trolig kommer av at verden er mye mer polarisert nå enn den var for kort tid siden.

- Jeg syntes det kunne vært litt morsomt om man hadde gått med det norske flagg i den ene håden og et flagg til der man også har tilhørighet i den andre, for eksempel. Det kunne jo framstilt den toleransen og det fellesskapet som 17. mai skal representere.