- Vi tenker at bunad er noe av det mest bærekraftige vi har, både fordi en bruker den mange ganger og fordi de kan brukes i flere generasjoner. Nå skal min datter overta min, sier Cathrine Gregersen, avdelingsleder hos Husfliden Kristiansand.

Eldste fra 1810

Husfliden har jobbet tett med Institutt for bunad og folkedrakt i Valdres hvor de forsker på bunad. De bruker flere år på å forske på bunaden til de får godkjent som bunad av Instituttet for bunad og folkedrakt. For å få den godkjent må de finne det riktige stoffet, finne det riktige snittet, sømmen og hvordan de syr. 1810-drakten er den eldste bevarte drakten fra Vest-Agder. Grunnen til at den heter 1810-drakten er fordi de har funnet bilde av ei som har på seg den i 1810.

- Vi har veldig mange forskjellige forklær og veldig mange forskjellige skjorter å velge mellom til de forskjellige bunadene, sier Gregersen.

Når det gjelder Vest-Agder-bunaden har Husfliden holdt seg til det som var festskjorter før i tiden, som er i hvit lin. Gregersen sier at alle valgene hos Husfliden er innenfor draktradisjonen i Vest-Agder. Hun sier at de ikke har silkeskjorter eller blomstrete skjorter fordi mangfoldet allerede er stort innenfor draktmaterialet.

- I år stiller jeg med lilla silkeforkle til min nye bunad, fordi vi har funnet et historisk lilla silkeforkle som vi har rekonstruert, sier en stolt Gregersen.

Alle skulle ha miniskjørt

Monika Larsen som prøver bunad har også brukt bunaden siden konfirmasjonen. Den fikk hun i konfirmasjonsgave av sin mor og far.

- Alle andre skulle ha miniskjørt, men jeg måtte gå i bunaden. Så det var ikke populært, forteller Monika.

Monika har en grafferdrakt i fra Lom i Gudbrandsdal og har hatt bunad siden hun var to år gammel. Monika synes det er bra at det har blitt flere valgmuligheter nå når flere vil ha bunad og festdrakt.

- Husfliden er opptatt av at det skal gå an å leve av å sy bunader i Norge og rekruttere nye til faget, Forteller Gregersen