Klargjør siden...
Sørnett

Barnevernet trenger mer enn effektive digitaliseringsmetoder

Monica Brunner, leder i Kristiansand barnevern. (foto: Amalie Grana Eriksen)

Monica Brunner, leder i Kristiansand barnevern. (foto: Amalie Grana Eriksen)

Til tross for ledende og effektive digitaliseringsmetoder, klarte ikke barnevernet i Kristiansand kommune å nå de pålagte lovkravene.

Publisert:

Det digitale barnevernet
I løpet av 2017 var barnevernet i Kristiansand kommune med på et digitaliseringsprosjekt. De deltagende organisasjonene i konseptfasen av digitaliseringsprosjektet, har vært Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), KS, og kommunene Trondheim (prosjekteier og leder av styringsgruppa), Oslo, Asker, Bærum, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Lørenskog har også vært med som følgekommune i prosjektet.

Barnevernet i Kristiansand har fått inn iPad til barnevernsansatte, dette fordi dokumentasjon skal være mer nøye, og enklere dokumentert. Nå kan de lett dokumentere på et internt nettverk som er oversiktlig og brukervennlig, der de også kan kontakte andre etater de samarbeider med. Tidligere ble alt dokumentasjonsarbeid gjort for hånd, noe som ofte førte til manglende dokumentasjon og informasjon.

barnevern lavt prioritert i årrekker
I Kvatitetsmeldingen for barnevernstjenesten i Kristiansansandsregionen, ser vi at Kristiansand kommune bruker 11% mindre ressurser enn gjennomsnittet på barnevern, og ligger 37% under snittet med ressurser til tiltaksarbeid.

Barnevernet har etablert en tiltaksavdeling for de 58 mest utsatte familiene, men Monica Brunner, leder for barnevernet i Kristiansand mener det fremdeles er mer å forbedre.

-Det er krevende å utføre arbeidet, gjennomføre lovkravene og i tillegg holde kvaliteten oppe med lite ressurser og kapasitet.

Mangel på ressurser gjør det vanskelig å oppnå lovkravene
I kvalitetsmeldingen til barnevernstjenesten i kristiansandregionen, kom det også frem at mye av ressursene brukes til å undersøke og dokumentere. Dette kan gå på bekostning av tid til å følge opp hjelpetiltak til de mest utsatte og sårbare barna.
Ca. 50 av de 650 barna som mottok hjelpetiltak hadde ikke samtale med oss i tredje kvartal 2017. Lovkravet er at alle barn skal snakkes med minimum 4 ganger per år.

-For å forhindre at dette fortsetter må vi ta i mot meldinger og være effektive med undersøking og dokumentering. Knappe ressurser gjør at vi må holde oss til tidsfrister, dette kan gå utover barn som trenger hjelp over lengre perioder. Vi jobber med kompetanseopplæring blant nyutdannede og nyansatte for å kunne øke kvaliteten i samtalene med barna. Lovkrav er viktige oppnå for å kunne øke kvaliteten i barnevernet.