Tittel: 1917
Sjanger: Krigsfilm
Regissør: Sam Mendes
Nasjonalitet: Britisk
Produksjonsår: 2019

De britiske korporalene Tom Blake og Will Schofield, som blir spilt av Dean-Charles Chapman og George MacKay, blir sendt ut på et farlig oppdrag 6.april 1917 under 1. verdenskrig. Oppdraget er å beordre Oberst MacKenzie om å ikke angripe tyskerne fordi tyskerne har gjort et taktisk bytte for å overmanne soldatene ved å se ut som de går tilbake. General Erinmore informerer de to om at Tom Blakes bror, Joseph Blake, er blant angrepsgruppen som skal angripe tyskerne. Tyskerne har kuttet telefonlinjene, og deres eneste mulighet for å redde Toms bror er å gå dit ingen kan gå selv. De må gå til frontlinjen, noe som er ytterst farlig, og overtale MacKenzie om å «stand down», og ta tilbake hele bataljonen før 1600 soldater blir massakrert.

I filmen kan en tydelig se en forskjell på personlighetene mellom de to korporalene. En ser at forholdet har utvidet seg tydelig fra bekjent til en venn, gjennom små handlinger som at de stoler på hverandre, og at de (eller mest Tom), har en interessant form for humor, og måten de samhandler med hverandre. De er tvert imot ikke redd for å ta på hverandre, og redder gjerne hverandre selv om det kan koste den andre livet. Dynamikken mellom de to er interessant: Tom virker som filmens helt, men en ser også sakte utvikling hos korporal Schofield. Han ser absolutt ikke på krig som noe som er nødvendig, men heller et mindre onde. Blake er den mer optimistiske av de to, og redder gjerne også andre trengende, mens Schofield har erfaring fra flere turer, blant annet slaget ved Somme. Han er derfor mer forsiktig, og vet at for «brå bevegelser» kan koste begge to livet.

Det er kjente skuespillere i denne filmen, blant annet Colin Firth, Benedict Cumberbatch, Mark Strong, Richard Madden med flere. Men dette gjør ikke filmen for pompøs, nettopp fordi disse skuespillerne tar ikke for mye plass.

Filmen spenner utrolig vidt mellom lange, praktfulle landskaper til ødelagte territorier som knapt er gjenkjennelige. Filmens formål er å vise krigers ødeleggelser, fra tap av menneske- og dyreliv til personer som er så nedslåtte at de knapt har styrke til å gå lengre.

Kombinasjonen av kostymene, lydeffektene, kamerabruken og skuespillernes evner – spesielt Chapman og MacKay – er utrolig sterk, og det vises at Mendes har brukt tid til å gjøre research på denne tidsperioden, men også på hvordan personer reagerer under de mest utrolige omstendigheter. En håper på at de to skal komme frem i live, men under en krig er dette veldig urealistisk, og det gjør spenningen veldig mye høyere enn flere andre krigsfilmer som enten leder opp til en død på slutten, eller så er publikum gjerne klar over (gjennom flere hint), at de fleste dør gjerne gjennom filmen. Musikken som blir brukt i bakgrunnen er ikke brukt for å overdøve selve handlingen, men for å bygge opp settingen. Dette er akkurat slik musikk skal være. Den legger til stemningen med et ekstra trykk, slik at publikum nærmest kan ta på skuespillernes emosjoner.

Spenningskurven i denne filmen er spesiell. Filmen er bygget opp slik at selv i forholdsvis rolige områder, er hovedfigurene alltid på vakt. Selv en låve kan være illevarslende. Dette gjør at stemningen i kinosalen er høy, og når Blake forteller flere spøker, har en ikke annet valg enn å le.

Alt i alt er dette en "må-se-film". Filmen er realistisk, vakkert filmet og redigert, og skuespillernes innsats vises tydelig gjennom de minste handlinger. Personlig er det en av mine favoritter blant krigsfilm-kategorien. Aldersgrensen er 15 år, noe som er passende grunnet de grafiske scenene med kroppsskader og vold.

Premieren er 24. januar kl. 19:15 på Kristiansand Kino.

Terningkast: 5